|
Til sesongen 1956/57 - Til sesongen 1958/59 Sesongen 1957/58: Drafn-Spartacus 4-0 Drafn-Ila 4-1 Drafn-Frigg 4-1 Drafn-Holmen 9-2 Drafn-Progress 4-1 Drafn-Ila 7-7 Drafn-Tigrene 0-7 Drafn-Trym 3-3 Drafn-Liull 3-4 Drafn-Drammens BK 10-3 Drafn-Spartacus 2-1 Drafn-Mode 0-0 Drafn-Frisk 6-1 Drafn-Holmen 11-1 Drafn-Liull 8-2 Drafn-Spartacus 8-4 Drafn-Mode 3-1 Drafn-Frisk 6-2 Drafn-Spartacus 2-2 Drafn-Furuset 3-7 Drafn-Kongsberg 11-3 Drafn-Sandefjord 9-2 Drafn-Furuset 1-3 .... Tilbake til hovedsiden |
 |
Etter en lang debatt på vårgeneralforsamlingen 1957 ble det bestemt å praktisere et skille mellom bandy og ishockey, det vil
si at en spiller ikke kunne drive mer enn én av disse idrettene i løpet av samme sesong. Motiveringen var at begge to krevde
så meget av sin mann at han ikke ville kunne yte sitt beste i begge. Det ble også lagt an på å gjennomføre denne ordningen,
men det viste seg at Drafn ennå ikke var moden for en slik ordning, og følgen var at det ble en voldsom uro innen klubben.
Situasjonen ble diskutert inngående både blant medlemmene i Drafns Avis og i dagspressen. Til sist antok uroen slike
dimensjoner at det ble innkalt til en ekstraordinær generalforsamling 4. april 1958. Denne ble avviklet på noen minutter, og
det ble enstemmig besluttet å sette vedtaket om skille ut av kraft. Dermed var en forsåvidt kommet gjennom krisen uten at det
dermed kan sies at problemet var løst. På grunn av denne uro startet ishockeylaget sesongen i uvisshetens tegn, og vi hadde
bare tre timers skøytetrening da vi stilte opp til den første kampen. Det var i åpningscupen på Jordal Amfi, og vi talte
lenge på knappene om vi skulle delta, men resultatet var at laget gikk helt til topps og vant cupen for 1.-divisjonsklubber.
Som premie fikk vi et vikingskip med inskripsjon. Sesongen ble god både sportslig og økonomisk. Gutta gikk helhjertet inn for sakene og vant sin avdeling i 1.-divisjon. Det ble dermed opprykk til hovedserien, men i finalekampene om divisjonsmesterskapet tapte vi klart for Furuset med 7–3 og 3–1. Laget gledet oss med sine gode resultater, men det mest oppmuntrende var likevel den tilgangen av nye spillere som fant sted i løpet av sesongen. Den ga virkelig håp om at det også skulle lykkes å skape et ishockeymiljø i klubben. Einar «Bror» Andersen spilte på landslaget mot Øst-Tyskland. |