| 
|
Styret sier i sin beretning for vintersesongen 1955/56: «Ishockeylaget har også i år holdt seg i hovedserien, mend et var
ikke den futt og fart over laget som ifjor, så det var bare så vidt båten bar. Rekrutteringen er heller ikke så god, slik at
det til sine tider har vært litt vanskelig. For å prøve å få rekrutteringen i orden, hadde vi i år tenkt å la våre juniorlag
og guttelag delta i kretskamper i Akershus krets. Juniorlaget klarte ikke å stille lag, og måtte trekke seg. De deltok
imidlertid i Canada-cupen, hvor de hevdet seg godt og kom til semifinalen.
Det har dessuten vært stil gutte- smågutte- og lilleputtlag, som har hevdet seg ganske godt. Som en husker fra beretningen
våren 1955, ble det antydet at det skulle skilles mellom bandy og ishockey. En kom ikke langt ut i sesongen før det viste seg
at dette ikke gikk, og en løste da floken ved å gi dispensasjon for visse spillere, mens det derimot ble presisert sterkt at
det i junioravdelingen skulle skilles klart.
Opplegget for sesongen var det samme som tidligere år. I slutten av oktober ble Jordal Amfi åpnet, og vi hadde trening to
dager i uken, men på grunn av at 1.-divisjonslagene også skulle benytte banen, måtte vi dele denne med en annen
hovedserieklubb.»
Som vi ser av styrets beretning, ble det ikke gjennomført noe skille. I begynnelsen var det mange som søkte til ishockeyen,
og da bandylaget skulle stille opp i første seriekampn mot Strømsgodset, var det vanskelig for oppmannen å stille lag. Derfor
ble det gitt dispensasjon for en del spillere som da spilte begge grener, men etter som bandylaget fikk større g større
suksess i serien, gikk nok mange tilbake dit. Sesongen ble følgelig ikke så god som den foregående, da vi ikke hadde det
samme gode laget, men plassen i hovedserien ble forsvart, om enn knepent. I flere av seriekampene lå vi ikke spillemessig
noe under, men manglende skyteferdighet var årsaken til at vi ikke fikk flere mål og derfor måtte nøye oss med 8 poeng.
Det var en meget ugunstig vinter for issport, og vi fikk bare spilt tre privatkamper ved siden av seriekampene. To av disse
var om «Diamant-pokalen», hvor vi først beseiret Stabæk 3–2, men fikk et tap mot Skeid i finalen etter straffekonkurranse.
Skeid fikk dermed sitt 2. napp i pokalen, og vant den til odel og eie.
Knut Kristiansen virket som trener også denne sesongen, men på grunn av forskjellige omstendigheter fikk vi ikke benyttet
ham så meget som ønskelig.
Einar «Bror» Andersen og Ivar Helgerud representerte klubben på henholdsvis A- og juniorlandslag.
| |