Til sesongen 1952/53 - Til sesongen 1954/55

Sesongen 1953/54:
Drafn-Løren   6-2     Drafn-Løren        4-0
Drafn-Ready  14-1     Drafn-Sinsen      11-1
Drafn-Lyn     8-3     Drafn-Vålerengen   6-2
Drafn-Frisk   5-3     Drafn-Sagene       6-1
Drafn-Sinsen  2-5     Drafn-Frisk       13-1
Drafn-Lyn     8-0     Drafn-Vålerengen   4-1
Drafn-Sagene  6-1     Drafn-Grüner       1-3
Drafn-Grüner  1-3
Med spent forventning gikk vi inn i sesongen. Skulle Drafn greie å spille seg opp i 1.-divisjon? Vi ble ikke skuffet. Laget spilte også dette året meget godt og vant sin avdeling. Dermed sto klubben klar til å måle krefter med de store gutta i 1.-divisjon i 1954/55. Men laget var ikke kommet dit uten videre. Det hadde krevd helhjertet innsats, og det var denne, sammen med god sportsånd og fint kameratskap som hadde skapt resultatene.

Isen lot lenge vente på seg, men det fantes likevel en utvei. På Jordal Amfi kunne en i alle fall gå på skøyter, og mange var det som benyttet seg av dette. Laget spilte også noen treningskamper der inne mot Løren og Ready.

Diamant-cupen var tenkt avviklet før jul, men isen manglet, og en utsatte arrangementet til etter serieslutt. Men værgudene var fremdeles i dårlig lune, og for tredje gang måtte vi utsette.

Isen kom imidlertid i tide til at serien kunne avvikles omtrent etter programmet. Først ble Sinsen og Lyn beseiret. Kampen mot Vålerengen ble litt av en nøkkelkamp, og her ble det vist et spill som varmet et gammelt Drafn-hjerte. Seier 6–2, og oppmann «Thorkild» var et eneste stort smiletterpå, og så fremtiden lyst i møte.


Bak fra venstre: Gunnar Fossum II, Ole Wilhelm Wahl, Einar «Bror» Andersen, David Eriksen, leif Sørsdal, Gunnar Fossum I og Cato Helgerud. Foran: Thor Aass, Bjørn Skarra, Arne Hoel, Rolf Lund, Walter Felix Løvli og Gunnar «Pus» Eriksen.

 Tilbake til hovedsiden

Verdens Gang:
«Drafn blir altså det første provinslaget i vår eliteserie i ishockey. Med 6–2-seieren over Vålerengen i går, kan bare et uhell frata Drafn avdelingsmesterskapet i 2.-divisjon og retten til å gå opp. Og dermed greide drammenserne veien fra bunn til topp på rekordtid. Det beste ved det hele er at Drafn sikkert kommer for opp å bli. Spillet som laget viste i går, lover det beste, og ingen skal føle seg for sikre når de fra neste sesong reiser til Drammen for å møte hjemmelaget i kamp om Kongepokalen. Endelig et langt skritt på veien for å få spredd ishockeyeliten slik at ikke det samme publikum, og de samme banene alltid skal belastes.

Laget spiller god ishockey. Lagspillet er førsteklasses, og fysikken er i orden hos de fleste. Den typiske ishockeystilen har laget ennå ikke tilegnet seg, men det kommer nok med tiden. Særlig er det rekken med Einar «Bror» Andersen, Gunnar Fossum og cato Helgerud som gjør seg bemerket. De finner hverandre i hvert eneste angrep, og farten er det visst ikke noe å si noe på. Keeperen er bra, og backs er sterke, om litt langsomme. Ungguttene på laget er også meget lovende, og det er ingen ting i veien med rekrutteringen borte i Drammen. Interessen for ishockey er fin, og den blir sikkert enda større når byen etter hvert får besøk av alle våre topplag».


En del kjente hockey-fjes.

Vi fortsatte å gå fra seier til seier. Men så oppsto det stevnekollisjoner med bandyen, og i fire kamper måtte vi avgi fire spillere til Bandyforbundet som skulle på Russlandstur. I returkampen mot VIF, for eksempel, måtte disse spillerne reise tidlig i 2. periode, og stillingen var da bare 2–1 til Drafn. Men de andre guttene klarte brasene på en ypperlig måte, og seieren ble på 4–1. I den siste kampen mot Sagene, måtte vi også unnvære Russlandsfarerne, men igjen var det en fryd å se gutta i aksjon. De viste virkelig lagspill og vant hele 6–1, og 1.-divisjon var nådd.

Finalen mellom de to avdelingsvinnerne i 2.-divisjon, Grüner og Drafn, ble spilt med både futt og fart, men det viste seg snart at våre motstandere hadde et bedre tak på spillet, og kunne vinne en sikker seier 3–1 i begge oppgjør.

Einar «Bror» Andersen spilte også denne sesongen på ishockeylandslaget.

Etter en strålende sesong kunne altså guttene legge skøytene bort med håp om at de fra neste sesong av, i det nye selskap, skulle kunne erverve seg ytterligere teknikk og rutine, som ville sette dem i stand til med heder å forsvare plassen i 1.-divisjon.