| Til innledning - Til sesongen 1953/54 Sesongen 1952/53: Drafn-Ila 3-0 Drafn-Tigrene 2-6 Drafn-Drammens Ballklubb 9-1 Drafn-Spartacus 8-1 Drafn-Løren 6-0 Drafn-Tigrene 4-6 Drafn-Wembley Warriors 2-1 Drafn-Akademisk Ballklubb 21-0 Drafn-Progress 26-0 Drafn-Reidulf 3-1 Drafn-Varg 7-0 Drafn-Frem 31 14-2 Drafn-Fagerborg 13-3 Drafn-Høvik 4-2 Drafn-Sandaker 5-5 Drafn-Sandaker 5-3  Tilbake til hovedsiden |
 |
 Bak fra venstre: Gunnar Fossum II, Rolf Bjarne Iversen, Einar «Bror» Andersen, David Eriksen, Knut Skarra, Gunnar Eriksen, Cato Helgerud, Gunnar Fossum I. Foran: Thor Aass, Rolf Lund, Bjørn Skarra, Arne Hoel og Walter Felix Løvli. Bandylagets kamper på Jordal Amfi året før, satte store forhåpninger til den nye disiplinen, og ved sesongens begynnelse var Drafn påmeldt til 3.-divisjon. Resultatmessig var denne strålende, da laget spilte seg lekende lett opp i 2.-divisjon og fikk sin første landslagsspiller – Einar «Bror» Andersen. Spillerne begynte innetreningen i Turnhallen og løpetrening sammen med bandyguttai august. Dessuten ble det tørrtrent ute på Marienlyst på Nøstexplater, og her fikk spillerne anledning til å behandle kølle og puck. Flere var så ivrige at de reiste til Jordal Amfi så snart det var is der, for å få litt forskuddstrening på skøyter. Alt i alt var det stor tilslutning, og en så sesongen lyst i møte. Knut «Skippern» Kristiansen, Stabæk, var engasjert som trener. Før ishockeybanen var ferdig på Marienlyst, hadde vi våre to første kamper, den ene mot Ila, og så mot Tigrene i deres internasjonale turnering. I denne siste kampen ble vi overrakt Tigrenes standard. Så kom isen på Marienlyst, og derbyet mot Drammens Ballklubb, som vi vant stort. I seriekampene vant vi med store sifre, 26–0 mot Progress var lenge Norgesrekord i seriekamper. I alle våre hjemmekamper var det godt med publikumsfremmøte, og det så ut til at ishockeyen seilte i sterk medvind. Vi avsluttet serien med to seriefinaler mot vinneren av den andre avdelingen i 3. divisjon – Sandaker – og vant knepent seriemesterskapet. Diamant Apparaturfabrikk satte opp en pokal som skulle vinnes to ganger, og det var meningen at det om denne skulle spilles en turnering med deltakelse fra Stabæk, Skeid, Drammens Ballklubb og Drafn etter serieslutt. Men isen forsvant tidlig, og turneringen ble derfor utsatt til sesongen 1953/54. Laget hadde altså spilt seg opp en divisjon i løpet av denne første sesongen, og med den viljen og innsatsen som var vist, rådet det stor optimisme for at 2.-divisjon også kunne passeres på ett år. |