Til sesongen 1951/52 – Til sesongen 1953/54

Sesongen 1952/53:
Drafn-Frisk       10-0   Drafn-Sparta        7-2
Drafn-Skiold       3-1   Drafn-Skutskär, Sv. 2-2
Drafn-Sagene       3-2   Drafn-Sarpsborg     3-0
Drafn-Lyn          4-2   Drafn-Varg          5-0
Drafn-Strømsgodset 2-1   Drafn-Bestum        1-1
Drafn-Mjøndalen    1-2
Drafn-Stabæk       2-3 Finale NM
 
1. divisjon, pulje 2:
        
1  Drafn          7  5  1  1  18- 8  11 
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
2  Mjøndalen      7  5  0  2  20-19  10 
3  Lyn            7  4  1  2  17-15   9 
4  Varg           7  3  2  2  12-13   8 
5  Strømsgodset   7  2  2  3  16-17   6 
6  Sagene         7  2  1  4   8-14   5 
7  Bestum         7  1  2  4  11-19   4 
8  Sarpsborg      7  1  1  5   6-13   3 

Finale 
Stabæk-Drafn     3-2 
8. februar 1953, Kadettangen, Sandvika -
1300 tilskuere. 
 4 min. 1-0 Odd Jensen 
40 min. 1-1 Gunnar Fossum 
60 min. 2-1 Knut Kristiansen 
61 min. 3-1 Odd Jensen 
71 min. 3-2 Gunnar Fossum 
Dommer: Kaare Nordby, Njård.

Juniorlaget, bak fra venstre: Sverre Himberg, Ulf Hagen, Svein Lund, Knut Erik Danielsen, Per Kristiansen. Foran: Frank Louis Skar, Svein Pedersen, Bjarne Olsen, Per Hansen, Knut Ebbestad, Tore Svang og Ivar Helgerud.

 Tilbake til hovedsiden


A-laget, tapende finalist: Gunnar Eriksen, Knut Herstad, David Eriksen, Einar Andersen, Gunnar Fossum og Cato Helgerud. Foran: Hans Østensen, Rolf Lund, Arne Hoel, Kristian Austad og Rolf Bjarne Iversen.

Forhåndstreningen ble drevet sammen med den nystartede ishockeyavdelingen i Turnhallen, og ble ledet av herr Kolle. Fremmøtet var meget godt. Vi hadde en henvendelse fra Kkymin Palaloilisat Kyminlinna i Finnland med forespørsel om vi var «interesserat om noen bandykamp i vinter». Finnene skulle spille tre kamper her, og vi det samme i Finnland. Imidlertid vise det seg i et senere brev at det var ishockey som var ment og ikke bandy, men det var jo hyggelig å se at vår klubb var så kjent i «De tusen sjøers land».

Ellers hadde vi kontakt med Skutskärs Idrottsförening og Slottsbron Idrottsförening. Det gikk i orden med Skutskär, og vi spilte 2–2 i Drammen. Etter kampen hadde vi en hyggelig sammenkomst med svenskene i forbindelse med vårt lags tradisjonelle julebord. Skutskär lovet å ordne to kamper for oss i Sverige i 1954, mens kampen mot Stottsbron ikke kunne avvikles på grunn av isforholdene.

Laget spilte seg fram til finalen igjen, men finalekampen som gikk på Kadettangen, tapte vi imidlertid.

I kretsserien, som ikke ble ferdigspilt på grunn av dårlige værforhold, ledet vi klart uten tap. Serien skulle fortsette neste sesong.

Einar «Bror» Andersen og Gunnar Fossum spilte mot Sverige, mens David Eriksen og Gunnar Fossum var på laget mot Finnland. Hans Østensen spilte på juniorlandslaget mot Sverige.

Det var altså ikke en toppsesong, da intet NM «satte prikken over i`en», men 1952/53 vil gå over i historien som en meget anstrengende sesong for spillerne, idet en del av dem foruten å spille bandy, også spilte ishockey. Nå var det gått to sesonger uten at laget i bandy hadde fått noe NM, og diskusjonens bølger gikk høyt om ikke den nyinnførte ishockeyen hadde mesteparten av skylden. Det var stort sett enighet om at det ble for hardt å drive to krevende idretter samtidig. Det ble snakket om å etablere et skille, slik at en spiller bare kunne delta i den ene avdelingen i løpet av en sesong, men det ble med praten, da spillerne hadde suksess i begge grener. Det var et problem som kom til å ha aktualitet i flere sesonger fremover.

B-laget hadde en dårlig sesong.