| 
|
Denne sesongen kom kanskje litt i skyggen av de foregående. Men selv om det ikke ble noe mesterskap, må den allikevel
betegnes som meget god, da den ble gjennomført med bare ett tap, for Stabæk, i den avgjørende seriekamp. Gutta gikk inn for
sesongen med iver og glød, og det ble spilt treningskamper før serien tok til. Vi var også i forbindelse med Örebro for å
holde kontakten vedlike, men av forskjellige grunner ble det dessverre ikke noe arrangement.
16. desember startet seriekampene. Vår første motstander var Bragerøen Ballklubb. Senere møtte vi Frigg, Sparta, Lillestrøm,
Varg, Stabæk og Bestum. Det ble dessverre tap for Stabæk, så vi gikk glipp av finaleretten.
Fire av våre spillere – David Eriksen, Cato Helgerud, Einar «Bror» Andersen og Gunnar Fossum – var uttatt til laget som
skulle spille bandyturneringen i forbindelse med Olympiske Leker i Oslo i 1952. Dessuten fungerte Sigurd Simonsen som leder
for landslaget under samme turnering. Her opplevde norsk bandy sin største dag inntil da ved seieren over Sverige med 2–1.
De fem ovennevnte Drafn-guttene var altså med på den jobben.
David Eriksen, Cato Helgerud og Einar «Bror» Andersen spilte også på landslaget mot Sverige i Göteborg, mens Gunnar Fossum
og Hans Østensen spilte på Ungdomslandslaget.
B-laget spilte ti kamper i sesongen og var ubeseiret, men ble likevel nummer to i kretsserien etter Sparta.
Juniorlaget spilte sin utsatte finale fra året før på nyttårsaften og tapte 1–2 for Mode på Marienlyst.
Thv. E. Johnsen skrev en artikkel om årets navn i norsk bandy følgende, som er klippet fra «Sportsmanden»:
«Og ærlig talt har det i de siste årene ikke alltid vært lett å variere emnet, for Drafn stikker seg frem alltid og dette
stoffet begynner ærlig talt – med all respekt for Drafn – (det behøver jeg vel neppe å fremheve), så begynner dette lags
bandybedrifter å bli et noe slitt emne. Innledningen til årets bandyartikkel blir derfor temmelig lik fjorårets: Det er
Drafn-guttene som igjen farger bildet».
|
