| 
|
Norgesmester 1953/54: Bak fra venstre: Kåre Eriksen, Gunnar Eriksen, Hans Østensen,
Ulf Hagen, Cato Helgerud, Gunnar Fossum og Einar Andersen. Foran: Knut Skarra, David Eriksen, Arne Hoel, Rolf Lund og Rolf
Bjarne Iversen.
Treningen tok til medio september, og fremmøtet var bra helt fra begynnelsen, så gutta var godt forberedt, da de skulle
begynne istreningen i november. Men isen lot vente på seg, og vi kom først i gang utpå nyåret.
I serien gikk det godt, selv om det ble varierende resultater. Av de syv kampene vi spilte, i vår pulje, møtte vi i seks av
dem en mur av spillere, køller, armer og ben, da motstanderne gikk hundre prosent inn for defensivt spill.
Vi ble vinner av vår avdeling og møtte Stabæk på Marienlyst i en meget krevende finale spilt i høyt tempo. Stabæk, som var
Norgesmester både i 1952 og 1953, gikk inn for det som ennå ikke var oppnådd, nemlig «tre strake», men resultatet ble en
jubileumsseier til Drafn, som dermed vant sitt tiende NM.
Dagspressen skildret kampen noe forskjellig, men alle var enige om at det beste laget vant. Det kan hende det ikke var
lagspillet som var toneangivende i kampens første del, men etter hvert fant Drafn fram til et godt samspill som måtte gi
resultater.
Våre kjente bandykjemper, Gunnar Fossum og Einar «Bror» Andersen, var som ofte før farlige motstandere, men ingen bør vel
egentlig fremheves, da en hadde det inntrykket at hver og en gikk inn for oppgaven, som allerede nevnt.
I Friggs jubileumskamper kom vi til finalen, hvor vi tapte 1–2 for Stabæk.
Selv med et mesterskap som resultat var ledelsen ikke helt fornøyd med sesongen på grunn av det defensive spillet som
enkelte lag benyttet. Vi klipper fra oppmannen Kåre Eriksens beretning følgende avsnitt: «Få derfor en forandring i
serieoppsetningen og la de beste lagene spille mot hverandre, så hver kamp blir interessant og spillerne får utfolde seg og
får den harde kamptreningen som en førstelagsspiller bør ha. Jeg tror dette vil høyne nivået og bli til gagn for klubber,
kretser og forbund.»
Det var nok et problem i norsk bandy dette med det ujevne nivået og klasseforskjellen på lagene som spilte i samme pulje.
Det ble også en forandring, men den kom først to år senere, nemlig i sesongen 1955/56, hvor vi fikk en hovedserie på ti lag
som spilte om NM.
B-laget hadde vansker med å stille fullt lag til kampene, som gikk kl. 09.00 om søndagsmorgenene.
| |
