Norgesmester 1950/51: Bak fra venstre: Asbjørn Haugan, Rolf Bjarne Iversen, Einar «Bror» Andersen, Gunnar Fossum, Cato Helgerud og Olaf Hansen. I midten: Hans Fredriksen, Knut Herstad og Walter Felix Løvli. Foran: David Eriksen, Arne Hoel og Kristian Austad.
Værgudene skuffet oss denne sesongen, det ble ingen skøytetrening Bededagen, og vi kunne først sette i gang 12. november på Ormtjern. Men så ble værtypen stabil, og vi kunne fortsette skøytetreningen på søndagene og enkelte hverdagskvelder.
Det forelå ganske tidlig beskjed om at den svensk/norske serien med Värmland ville bli sløyfet. Bandyutvalget tok da opp forbindelsen fra 1947 med Örebro Sportklubb, og fikk i stand en meget fordelaktig kontrakt. Örebro Sportklubb, som var svensk finalist 1951, kom til flomlyskamp 14. desember og kampen ble av såvel presse som publikum betegnet som en av de beste i sitt slag. Våre gutter, som tapte knepent, hadde fullt utbytte av dette påbegynte samarbeid med Örebro. Da laget reiste til returkamp 27. desember, fikk det dessverre på turen bortover et ufrivillig opphold i -22 grader på den svenske landeveien, og gutta fikk nok ikke vist hva de var gode for. Resultatet ble nærmest en kalddusj både for spillere og ledere, men gjorde også sitt til at alle kom i bedre kontakt med hverandre og fikk forståelsen av at samarbeidet måtte utbygges om gode resultater skulle oppnås. Turen ble forøvrig i alle deler vellykket. Våre svenske venner var strålende og tjenestevillige verter.
Seriekampene startet 17. desember. Her måtte vi gi tapt for Mjøndalen etter jevn kamp, og finaleretten hang i en tråd. Men i den siste og avgjørende kampen mot Skiold leverte gutta en strålende innsats, som enda en gang sikret klubben en finaleplass.
Finalen mot Mode ble spilt på Marienlyst med Drafn som arrangør. Det var vår femte finale etter krigen, og fjerde gang Mode var vår motstander. Laget gikk helt inn for seieren for å sikre klubben til odel og eie den store Kongepokalen vi hadde to napp i fra før, men resultatet ble uavgjort. Omkampen på Kadettangen 25. februar ble både spennende og dramatisk, og bragte oss nok en gang et Norgesmesterskap. Gunnar Fossum var årets storspiller og matchvinner, og i begge finalekampene mot Mode scoret han to mål, alle ypperlige prestasjoner.
Drafn var med i to jubileumsserier og i begge med heldig resultat. I Skiolds jubileumsserie før jul vant vi pokalen i konkurranse med jubilanten, Strømsgodset og Sparta. I Buskerud Bandykrets` jubileumsserie mellom kretsens elitelag vant vi også en pokal som ble overrakt på kretstinget. I den siste serien hadde vi også den gleden å få revansje over Mjøndalen, likesom vi også i disse kampene fikk prøvd noen yngre, lovende spillere.
Til landskampen mot Finnland var følgende spillere tatt ut: David Eriksen, Cato Helgerud, Gunnar Fossum og Einar «Bror» Andersen med Arne Hoel som reserve. Turen ble dessverre ikke noe av på grunn av dårlig reisevær. De samme gutta spilte imidlertid på landslaget mot Sverige i Oslo og leverte en strålende innsats. Einar «Bror» Andersen fikk To-To-pokalen som beste norske spiller.
B-lagets sesong ble hverken bedre eller verre enn tidligere, og det ble ikke noe kretsmesterskap til Drafn denne gangen heller.
Summa summarum var sesongen meget god, og det ble bevist at samhold og kameratskap gjorde det mulig for Drafns bandylag å beholde Norgesmesterskapet og dermed lederstillingen i norsk bandy.
Bandy på NTNU.