Til sesongen 1948/49Til sesongen 1950/51

Sesongen 1949/50:

Drafn-Bestum        5-0   Drafn-Høvik         6-3
Drafn-Frigg         4-2   Drafn-Ready         5-0
Drafn-Mjøndalen     5-1   Drafn-Frigg         1-1
Drafn-Stabæk        4-1   Drafn-Reidulf       8-0
Drafn-Strømsgodset  6-1   Drafn-Sparta        3-1
Drafn-Skiold        2-1   
Drafn-Mode          4-2 Finale NM

1. divisjon, pulje 1:
 
1  Drafn        7  6  1  0  34- 7  13
- - - - - - - - - - - - - - - - - - -
2  Strømsgodset 7  4  2  1  26-15  10
3  Mjøndalen    7  4  1  2  25-19   9
4  Stabæk       7  3  1  2  15-15   7
5  Høvik        7  2  2  3  19-16   6
6  Ready        7  3  0  4  12-19   6
7  Frigg        7  1  3  3  16-12   5
8  Reidulf      7  0  0  7   2-47   0

Finale
Drafn-Mode        4-2
6. februar 1950, Kadettangen, Sandvika.
5 min. 0-1 Robert Brennengen
10 min. 1-1 Cato Helgerud
13 min. 2-1 Olaf Hansen
40 min. 3-1 Gunnar Fossum
57 min. 4-1 Cato Helgerud
62 min. 4-2 Per Skalleberg
Dommer: Daniel Jensen, Mjøndalen

Bak fra venstre: Walter Felix Løvli, Cato Helgerud, Henry Larsen, X, Asbjørn Haugan, Hans Kleven, X, X, Thorleif Sagen. Foran: David Eriksen, Ove Nyhus, Hans Fredriksen, Leif Paulsen.


Juniorlaget, bak fra venstre: x, x, x, Gunnar Fossum, x, x, x og Harald R. Halvorsen. Foran: x, x, Tore Jahns, x og x.

Tilbake til hovedsiden


Norgesmester 1949/50: Bak fra venstre: Knut Herstad, Einar Andersen, Rolf Bjarne Iversen, Gunnar Fossum, Olaf Hansen og Cato Helgerud. Foran: Hans Fredriksen, David Eriksen, Arne Hoel, Kristian Austad og Walter Felix Løvli.

Denne sesongen kan også konkurrere om betegnelsen «det beste av det som er prestert av Drafn i bandyhistorien». Hva laget bragte oss i jubileumsåret, er følgende:
Norgesmester
Svensk/norsk seriemester
Vinner av Drafns jubileumsserie
Liten Kongepokal til odel og eie
Drafns jubileumspokal til odel og eie
Leif Rosenquits Minnepokal (to aksjer, må vinnes fem ganger)
Store Kongepokal (to aksjer, må vinnes tre ganger)
Det var hundre prosent fremmøte til forhåndstreningen, men det var isen gutta ventet på, og 31. oktober hadde vi den, og som vanlig var Ormtjern stedet. Et par hverdagskvelder samt Bededag ble godt nyttet, men så kom mildværet og isen forsvant. Den kom først tilbake 11. desember, så det ble bare et par treningskvelder før seriestart.

Laget fullførte fjorårets svensk/norske serie ved å slå Frigg i finalen og ble dermed svensk/norsk mester for andre gang.
A propos Frigg: Vår kasserer den gang, Egil Opsahl, satt en morgen ved frokostbordet med sin lille sønn, som mesket i seg en porsjon Frigg havregrøt. Det var ikke fritt for at det havnet litt på kinnene og haken, og faren utbrøt:
– Nei, nå er du virkelig en ekte Frigg-gutt!
Men det falt ikke i småens smak:
– Jeg er ikke Frigg-gutt, jeg er Drafn-gutt, jeg!

Vi tok fatt på seriekampene, og disse gikk da slag i slag hver søndag. Vi vekslet med Strømsgodset om lederplassen i avdelingen, og 5. februar møttes vi i avgjørende kamp om finaleretten. Vi leverte her det beste av året, vant stort og fortjent og var atter en gang klare for finalen. Mode, vår «banemann» fra året før, var også denne gang motstanderen. Det var ikke fritt for annet enn at gutta gledet seg til finalen, denne gangen ville de ha revansje. Kampen ble spilt i Sandvika 12. februar, og ga oss vårt syvende Norgesmesterskap. De som var tilstede, glemmer vel ikke det spillet som gutta presterte, og spesielt Olafs «drømmegoal». Arne Hoel, Einar «Bror» Andersen og Gunnar Fossum var våre nye Norgesmestere.

Som sesongavslutning innbød vi Skiold, Strømsgodset og Sparta til en jubileumsturnering. Etter morsomme og underholdende kamper ble vårt lag best, og vi vant vår egen jubileumspokal.

Flere av spillerne deltok på representasjonslag. Ungdomskretslag: Arne Hoel, Einar «Bror» Andersen og Gunnar Fossum. Ungdomslandslag: Einar «Bror» Andersen og Gunnar Fossum. A-landslag mot Sverige og Finnland: David Eriksen, Cato Helgerud og Olaf Hansen. Einar «Bror» Andersen var reserve mot Finnland, og Cato Helgerud fikk i denne kampen pokal som beste norske angrepsspiller.

B-laget slo Mjøndalen, som allikevel ble kretsmester med en average på 1 poeng.