Til sesongen 1940Til sesongen 1946

Sesongene 1940–45:

Etter vintersesongen 1940 sto vi meget godt rustet med aktive skiløpere, liksom vi hadde fått i stand Drafnkollen, som året etter skulle være NM-arena.

Ser en tilbake på de siste årene som forut beskrevet, legger en straks merke til at det her har funnet sted en forskyvning innen de aktives rekker, idet Oscar Gjøslien står i særklasse i langrenn, mens langrennsnivået forøvrig har vist en tilbakegående tendens sett i relasjon til 1920- og 1930-årene. Derimot fikk klubben etter hvert et ry for sine gode hoppere. Det begynte med det berømte «grønne racergjeng», småguttene som gjorde rent ord ved de fleste premieutdelinger i slutten av 30-årene, og som var rykket opp i de voksnes rekker, men et nytt guttegjeng hadde overtatt etter sine berømte forgjengere. Klubben sto således meget godt rustet med hoppere, og når vi dertil hadde fått en riktog god storbakke, så gutta kunne få høve til storbakketrening, var det med en viss forventning at ledelsen i klubben så de kommende sesonger i møte.

Alt lå vel til rette foran sesongen 1940/41, og det var nedsatt komiteer fra Drafn og Mjøndalen for arrangementet av kommende års NM, men krigen kom og satte en stopper for det hele. Idrettsmennene gikk til streik, som på det nærmeste ble hundre prosent effektiv, men dette faktum forhindret ikke guttene å holde seg i form ved å trene i smug. I disse årene kunne en jo også plutselig få bruk for kondisjon til noe mer alvorlig enn en fredelig skikonkurranse. På Drafn-hytta var det således hele vinteren 1941 en livlig trafikk, og hyttekomiteen hadde nok å gjøre.

Skiløperne våre møttes altså på skauen og i skibakkene og holdt seg i form. Ja, det gikk endog så langt at det ble avviklet såkalte «JHøssingrenn» med utvidet deltakelse fra flere klubber. Således ble det i slutten av februar 1943 holdt et større renn i Drafnkollen med deltakelse fra Oslo, Modum, Kongsberg og flere Drammens-klubber. Av kjente løpere som deltok den gangen, kan blant annet nevnes Paul Sæthrang, Svein Lien, Ernst Knudsen og Gunnar Lie. Videre fra Drafn Lorang Corneliussen, Ragnar Falck og Egil Nielsen. Lorang Corneliussen hadde et hopp på 81 ½ meter. En stab av funksjonærer var i virksomhet, og hopplengdetavlerog hva ellers hører til et storrenn, var i bruk. Søndagen før hadde det vært et illegalt renn ved Oslo med Birger Ruud i spissen. Disse rennene ble ikke uten følger, idet det kort etter ble foretatt flere arrestasjoner av skiløpere og idrettsledere. Drafn-gutter ble også tatt i denne forbindelsen, og enkelte av dem tilbragte år i fangenskap.

Tilbake til hovedsiden



Fra det illegale renne i Drafnkollen under krigen.

Søndagen etter rennet i Drafnkollen var det «Jøssingrenn» i Gustadbakken på Geithus. I den forbindelse kan det fortelles at Lorang Corneliussen med sine hoppski måtte «tjueåke» til Geithus for å kunne delta, og han vant også dette rennet.

For øvrig kan det nevnes at «Snøballen», en organisasjon av skiløpere fra flere klubber, ble dannet under krigen. Per Gilhuus var med her. «Snøballen» holdt likeledes flere renn, blant annet ved «Ola Natt», mens idrettsstreiken varte med god deltakelse fra flere av landets beste hoppere.

Landets løpere gjorde en god innsats under krigen, både ved hjemmefronten og utenfor landets grenser. Da freden kom, og en atter kunne drive sin idrett, var det heller ikke lenge før skiløperne bekreftet at de hadde holdt formen vedlike.