Til sesongen 1945Til sesongen 1947

Sesongen 1946:

Skisporten sto sterkt i Drafn, ja kanskje sterkere enn de fleste Drafn-gutter ville ha det til, eller var klare over. Vi hadde en frisk garde av løpere som med instruksjon og støtte fra klubben, bragte Drafn helt til topps. Prestasjonene etter krigen var jevnt stigende, i hvert fall for hoppløpernes vedkommende. Vårt «grønne racergjeng» fra tiden før krigen deltok nå i klasse over 20 år og junior. Det var ca. 30 av dem. Trass i den skarpe konkurransen hevdet de seg godt, og gutter som Hans Bjørnstad, Per Gilhuus, Per Kristiansen, Lorang Corneliussen med flere bragte Drafns navn videre.

Langrennssporten gikk etter hvert langsomt tilbake i de første årene etter «idrettsstreiken». Av langrennsløpere hadde vi ca. 25. I tillegg til «de gamle kjente» hadde vi fått Kjell Bruun, Trygve Palm og Andreas Wam, karer som i mange år fremover var å finne på premielistene.

De aktives innsats i den første fredssesongen var meget god. Tatt i betraktning alle vanskeligheter i krigsårene var det gledelig å kunne konstatere at gutta viste forbausende god sport, og at de forbedret sine plasseringer fra renn til renn. Blant de beste prestasjonene i den vanskelige førstesesong, vil vi nevne Hans Bjørnstads kretsmesterkap i junior, og hans øvrige bragder i sesongen, Per Gilhuus` kretsmesterskap i kl. B, Per Kristiansens seier i Sylling-rennet, Oscar Gjøsliens mange seire og kretsmesterskap i kl. D, Åge Bettums seier i 30 km i Sørkedalen, Trygve Palm og Andreas Wams gode innsats i kombinert og Alf Andersens og Alf Bottegårds gode plasseringer i turløp.

Sesongen bragte oss 200 premier, 4 lagpokaler og 1 Damenes pokal.

Tilbake til hovedsiden



Drafns skistadion under NM på ski i 1946.

Vinterhalvåret ble et arbeidets halvår og var vel først og fremst viet arrangementet av NM, som ble arrangert sammen med Mjøndalen Idrettsforening, og som ble, etter hva pressen skrev, «alle tiders». Det var med andre ord et helt strålende arrangement, selv om hoveddagen, søndag, ble «tatt av vinden». HM Kongen og HKH Kronprins Olav var tilstede søndag ved hopprennet, som altså måtte utsettes til mandag på grunn av vind, og ble da avviklet selv om det heller ikke denne dagen var helt vindstille. Alle rennene var helt igjennom strålende. Medlemmene gjorde en uegennyttig innsats, og en kunne med rette si at alle gikk inn for oppgaven. Drafnkollen ble naturligvis mesterskapets midtpunkt. Herfra gikk også langrennene ut. Det var gudstjeneste i Bragernes kirke og siden lunsj i Drammens Handelsstands Forening, og ved begge anledninger var de kongelige tilstede sammen med byens ordfører. Det var også tilfelle ved middagen for tingets representanter, og man kan trygt si at disse arrangementer gjorde idrettsuken dobbelt festlig og tjente byen og dens menn til ære. HKH Kronprinsen var også tilstede åpningsdagen.

Foruten NM arrangerte Drafn tre andre renn i løpet av sesongen, nemlig guttehopprenn i Austadkollen, spesielt hopprenn i Drafnkollen og 50-mannskonkurransen Drafn–Lyn også i Drafnkollen. Både gutterennet og hopprennet ble avviklet til alles tilfredshet. Drafn–Lyn-konkurransen ble altså satt ut i livet etter en lang hvilepause, og her var likeledes innlagt en konkurranse mellom Lyn og Skeid. Drafnguttene vant en overlegen seier og tok vandrepokalen til odel og eie. Festen om kvelden i Frimurerlogen ble meget vellykket. Ved middagen møtte ca. 140 deltakere fra de tre foreninger, og om kvelden var det over 200 tilstede. Aftenen var helt igjennom preget av Drafn–Lyn-ånden, og alle, ikke minst Skeid-gutta, likte seg godt.