| 
|
Bandy i Tsjekkoslovakia i 1938,
Vi åpnet sesongen med det tradisjonelle møtet på «Kaffistova» i midten av oktober, og spillere og lagleder ble helt enige om
å gjøre sitt ytterste for igjen å bringe et mesterskap til Drafn, da det jo nå var hele to år siden sist. Det var en stor
oppgave laget hadde satt seg med så mange unge spillere, men hvorfor ikke? Treningen ble lagt deretter, og gutta gikk innfor
saken hundre prosent.
28. november gikk den første treningskampen av stabelen. Det ble tap 1–3, og en skuffelse både for laget og andre
Drafn-gutter. Imidlertid så det ut til at dette nederlaget ble en spore til fortsatt innsats, og i de etterfølgende
treningskampene mot Ready i Drammen og Mjøndalen i Nedre Eiker, gikk det betraktelig bedre, med henholdsvis seier og
uavgjort.
I Ligaen, hvor våre motstandere var Frigg, Drammens Ballklubb, Grane, Lyn og Strømsgodset, hevdet laget seg bra. Det gikk
gjennom serien uten tap, og ble avdelingsmester med åtte poeng av ti oppnåelige.
I finalen om NM møtte vi Mjøndalen i Drammen, og her var det ikke mange som hadde holdt på Drafn, selv ikke de ivrigste
Drafn-patrioter. Imidlertid, gutta ville det annerledes og leverte en helt igjennom strålende kamp – en av de beste som var
vist i norsk bandy inntil da. Men resultatet ble 2–2, og ny finale ble berammet til Mjøndalen. Trass i lagets strålende
innsats i Drammen, var det heller ikke denne gangen mange som hadde holdt på Drafn-seier, ikke minst fordi kampen skulle gå
i Mjøndalen. men nå hadde laget fått selvtilliten, og seieren ble 4–2 – et helt igjennom rettferdig resultat.
Herom skriver Drafns Avis følgende:
«Bandylagets Norgesmesterskap er beundringsverdig nettopp for den lagprestasjon det er. Med seks unge spillere på laget
maktet disse sammen med de eldre, scenevante Norgesmestere å nå frem – først til avdelingsvinner, for derefter å vise ennu
bedre form og et spill i sluttkampen mo Mjøndalen, som er førsteklasses efter vår forhold. I Marienlyst-kampen, som endte 2–2
efter ekstraomganger, var begge lag jevne, men i omkampen i Mjøndalen gikk våre spillere ennu høiere, både i chanser og
utnyttelse av disse. Drafns mesterskap er realt vunnet – landets beste lag vant mesterskapet, og de elve mann skal ha takk
og honnør for innsatsen, det gode spill og den klubbånd dere har vist. Og lederen Gunnersen gir vi samtidig anerkjennelse,
men vi tilføier at vi ikke har vært absolutt enig i samtlige laguttainger i år, men når enden er god, er allting godt!»
Laget deltok i en nyoppsatt svenskeserie. bestående av fire svenske og fire norske elitelag. Serien skulle strekke seg over
to sesonger, og spilles alle mot alle met to ute- og to hjemmekamper. De svenske deltagerne var Slottsbrons Idrottsförening,
Uppsala-Kamraterna, Nässjö Idrottsförening og Västanfors Idrottsförening. De norske var Mjøndalen, Grane, Stabæk og Drafn.
Vi spilte hjemme mot Uppsala-Kamraterna og tapte 1–10. I Slottsbron, hvor vi altså møtte laget som ble svenske mestere i
1938, gikk det betraktelig bedre, idet vi her tapte 1–7, et resultat som var litt for flatterende sor svenskene, hvilket
også de selv villig innrømmet. Denne svensk/norske serien var av stor betydning for norsk bandy, da norske lag på denne
måten fikk en bedre forståelse av hvordan bandy skulle spilles, til glede både for seg selv og det store publikum.
Følgende var landslagsspillere denne sesongen: Haakon Kleven, Einar Bjørløw-Larsen, Martin Olsen, Asbjørn Haugan, Sigurd
Simonsen og Ove Nyhus, sistnevnte som reserve. Av disse måtte dessverre Haakon Kleven og Asbjørn Haugan melde forfall på
grunn av skader fra finalekampen.
B-laget spilte både om kretsmesterskapet for 1937 og 1938 mot Skiold, men tapte begge kamper.
Bandy i Frankrike 1938.
| |
