Til sesongen 1932/33 – Til sesongen 1934/35

Sesongen 1933/34:
Skiold         3-0      Mjøndalen 3-0
Lyn           10-1      Grane     1-1
Skutskär, Sv.  4-3      Heming    4-1 Liga
Forward        0-2 Liga Stabæk    1-2 Liga
B14            4-1 Liga

Svensk finale i Uppsala...

 Tilbake til hovedsiden

Etter bedriftene de to siste årene var interessen for bandy økt voldsomt, og drømmenom en tur til Sverige arbeidet seg fram til å bli en virkelighet. Laget var nå «svært til karer», to NM på rad og en stor kongepokal «på hylla». Nå måtte da svenskene vite hvem de hadde med å gjøre. Å demme opp for dette var ugjørlig, og tidlig på høsten ble det sendt skriv over Kjølen. Mellom linjene kunne en nesten lese: «Hør oss, Svea!» Og for en gangs skyldhørte Svea oss, idet Skutskär Idrottsförening tilbød kamp i julen. Treningen forløp som aldri før. Gutta sparte penger – de diktet sanger og var i den 7. eller 8. himmel. Hårde treningskamper ble avviklet mot Skiold, Mjøndalen, Lyn og Grane, og etter disse var gutta i god form da avreisens dag kom. Alle gikk inn for oppgaven, og løste den med glans. Etter de svenske aviser å dømme, var det den beste kampen noe norsk lag hadde levert i Sverige, og i Skutskär var en «övermåta» begeistret for «tävlingen».

Vi tar med følgende klipp fra to svenske aviser: «Idrottsbladet» skrev: «man kan godt påstå at de norske mestrenes 4–3 mot Skutskär slo ned som en bombe blant den svenske «publiken». Oppriktig hadde vi ikke ventet oss så meget av Drafn. Norge er virkelig på veg fremover – det har vi hørt så mange ganger før – men nå er det alvor.»

«Dagens Nyheter» skrev: «Drafn spilte seg inn i publikums hjerter, og da laget på et gitt signal av sin kaptein før kampen alle sammen gikk fram på svensk banehalvdel og overrakte hver spiller Drafns merke, ble publikum elleville av begeistring.»

Skutskärs formann, kaptein Ange, var også meget tilfreds, da kampen ble overværet av 2500 mennesker og ble en økonomisk suksess. Han uttalte forøvrig at nordmennene var fullt jevnbyrdige motstanderen,og ba det svenske bandyforbundet ta seg i akt for kommende landskamp.

Videre ble Drafns senterhalf Wilhelmsen og målmannen Nyhus omtalt som to virkelige «trumfess».

Laget hadde i alle deler en hyggelig tur, og vertskapet var det beste. Til minne om kampen fikk laget og klubben overrakt Skutskärs medalje, og Drafn overrakte til gjengjeld sitt diplom.

Drafns første utenlandstur i bandy var over, og en forberedte seg på nytt mesterskap og en ny kongepokal, men heri ble de skuffet, ti etter Skutskär-kampen var lagets formkurve synkende, og i to kamper i Ligaen ble det tap. Lenger ute i sesongen kom formen tilbake, men for sent til å ta det tapte igjen. Summa summarum ble det en middels sesong, med Skutskär-kampen som den store begivenheten, som hadde gitt gode lærepenger både på den ene og den andre måten.

Haakon Kleven spilte høyre half og Jamen Wilhelmsen senterhalf på landslaget, mens Sigurd Simonsen var reserve. På kretslaget mot Oslo spilte Haakon Kleven, Einar Bjørløw-Larsen, Hans Fredriksen, Jamen Wilhelmsen, Sverre Berglie og Einar Nilsen.

B-laget spilte seks kamper. Kretsserien ble ikke ferdigspilt på grunn av mildvær, og kampene mot Mjøndalen og Strømsgodset måtte utstå til neste sesong.