Til sesongen 1931/32Til sesongen 1933/34

Sesongen 1932/33:

Fagerborg   9-1      Drammens BK 5-0
Fram       15-1      Grane       2-0
B14         0-1      Forward     6-1 Liga
B14         4-4 Liga Fagerborg   6-2 Liga
Stabæk      6-0 Liga Grane       2-0 Finale NM

Norgesmester 1932/33: Bak fra venstre: Alf Bjarre, Jamen Wilhelmsen, Gunnar Gunnersen, Sigurd Simonsen, Håkon Kleven, Magne Ulsbøl og Sverre Berglie. Foran: Ragnar Haagensen, Einar Bjørløw-Larsen, Ove Nyhus, Hans Fredriksen og Øivind Raabe.



Tilbake til hovedsiden

I likhet med forrige sesong ble bandysportens utøvere også i høy grad begunstiget med de beste vær- og isforhold, slik at disse kunne dyrke sin idrett i en lang og forholdsvis snøløs vinter. Fjorårets mesterskap hadde øyensynlig en heldig innflytelse, da bandyen fikk en enorm tilslutning, særlig blant den yngre generasjonen, og til treningen var det utmerket fremmøte. Alle de gamle gikk igjen i trening, unntatt fjorårets kaptein Hans Olsen og Ragnar Haagensen,men vi hadde fått ypperlige stedfortredere i Sverre Berglie og Magne Ulsbøl. Laget gikk inn for å forsvare mesterskapet, og å vinne den store kongepokalen til odel og eie.

Offisielt ble sesongen åpnet på Marienlyst allerede 11. desember med en vennskapskamp mot Fagerborg, som vi beseiret En kort mildværsperiode ødela isen i de lavere strøk, og alle kampene måtte innstilles, blant annet julecupen mellom de fire Drammens-klubbene. Imidlertid holdt vi treningen vedlike på Stordammen, og spilte her også en treningskamp mot Drammens Ballklubb 8. januar.

Kretskampene var dette året sløyfet til fordel for Ligaseriene, hvor Hovedserien i to avdelinger spilte om NM. Vi hadde trukket sammen med B14, Fagerborg, Forward og Stabæk, og sikret oss her finaleretten på målaverage etter hård konkurranse med B14. I de siste kampene rykket Ragnar Haagensen inn på sin gamle plass, hvilket var en styrkelse for laget.

Drafn arrangerte både finalen og forbundstinget, og motstanderen var som i 1932, Grane. Laget nådde sitt mål: NM og den store kongepokalen til odel og eie (tre mesterskap).

Det var en helt igjennom festlig kamp, selv om den ikke var særlig velspilt. Den foregikk under de beste værforhold, og de om lag 500 tilskuerne som overvar dysten, ble holdt i åndetil siste minutt. Sverre Berglie scoret to ganger i annen omgang, så kampresultatet ble 2–0 til Drafn.

Thv. E. Johnsen skrev i «Sportsmanden» i «uken som gikk»: «Drafn ble altså Norgesmester for 3dje gang, og uten tvil er det også den riktige Norgesmester som er kåret. Drafn har nettop det lille foran sine verste konkurrenter B14 og Grane – at løperne kan lave mål, selv i vanskelige situasjoner. Det er effektiviteten Drafn har vunnet sitt mesterskap på.»

På landslaget mot Sverige spilte Haakon Kleven og Sverre Berglie.

For B-laget ble det dessverre ikke anledning til privatkamper, så det spilte sine kretskamper.


It may always be considered that possession is many points of the law in bandy, and that it takes at least two players for tackling. The greatest difficulty the one in possession has is from one who can outpace him. He should then pass as soon as possible. It is a good rule to always pass in good time, and to remember that the ball cannot be sent in the air over opponents as in football. For this reason it is unwise to take the ball to the side boundaries in hopes of passing it in front of goal when near the goal line ; play should be towards goal.

Bandy i Stockholm 1933...