| 
|
Omtrent samtlige av fjorårets spillere gikk tidlig i trening i håp om å oppnå en resultatmessig bedre sesong. Utvalget skrev
til AIK, Stockholm, for om mulig å få møte et godt svensk lag før de obligatoriske kampene begynte. Meningen var å reise til
Sverige i julen, men vi savner til dags dato svar på brevet, og noen Sverigetur ble det altså ikke. På grunn av de
økonomiske vanskelighetene bandysporten arbeidet under, var det også vanskelig å arrangere kamper med gjestende lag, og av
samme grunn kom sesongen til å stå i kretskampenes regi.
Først ble de utsatte og avgjørende kretskampene fra fjorårssesongen i klasse A og B mot Mjøndalen spilt. A-lagene spilte
først uavgjort, men omkampen tapte vi 0–2. I B-finalen for 1930 seiret Mjøndalen klart, og senere møttes de samme lagene i
finalen for 1931, og her ble det igjen seier til Mjøndalen.
I Norgesmesterskapets første runde beseiret vi Strong 5–1, og i andre runde skulle vi spille mot Odd i Skien. Da Odd ikke
kunne fremskaffe is, fikk vi walk over. I semifinalen ble vi slått av Mjøndalen med 1–2 etter forlenget spilletid etter at
Drafn hadde ledet 1–0 ved pause.
Om denne kampen sier «Idrettsliv»: Slik som værforholdene lå an natt til søndag, var man innstillet på utsettelse.
Morgentimene endret såvidt på situasjonen at kampen kunne spilles. Isen var bløt, og efter som kampen skred frem, blev det
issørpe. 7–800 mennesker overvar oppgjøret på Mariuenlyst om retten til finalen, men Drafn spilte ikke som ventet. Løperne
fikk ingen pasninger i stand, og hele laget virket nervøst og bundet av defensiv spillemåte. Den taktikk eller spillemåte
måtte bevirke at MIF fikk overtaket, og laget fortjente fullt ut sin seier. Vi var dermed ute av mesterskapet for den
sesongen.
Søndag 1. mars spilte vi så kretsfinalen i A-klassen for 1931, igjen mot Mjøndalen, og seiret 3–1.
I landskampen mot Sverige deltok Haakon Kleven, og han var bestemann, mens Jamen Wilhelmsen, som også var uttatt, ikke kunne
være med på grunn av benskade. Kjell Nielsen var utmerket dommer.
| |
