Til sesongen 1920/21

Sesongen 1919/20:
Vor første hockeysæson maa sies at være god. Den første kamp spite vi mot «Ready» her i Drammen. «Ready» vant en knepen seir med 11–10. 2den juledag spilte vi mot Drammen Idrætsfirening, og vi seiret overlegent med 33–2 maal. Av andre privatkampe kan nævnes: Mot «Frigg» 28. januar, for hvem vi tapte med 3–5. Imidlertid fik vi revance, idet vi i sæsonens sidste kamp den 29. februar beseiret samme klub med 6–1. Den 8. februar spilte vi paa Moss mot Idrætsforeningen der, som vi slog med 7–2. I Norgesmesterskabets første runde slog vi Drammens Idrætsforening med 5–2. I anden runde blev vi placeret mot «Trygg» som beseiret os på Dæhlenengen med 17–5. Maalantallet blev litt stort, men vi fik allikevel i Kristianiapressen ros for vort respektable spil, specielt i betraktning av at det var vor første hockeysæson. I alt spilte laget 7 kampe, hvorav 4 vundne og 3 tapte. Laget scoret 64 maal, tapte 39, maalaverage 25 maal.
NFFs hockeykomite hadde paa ansøkning betrodd os arrangementet av finalekampen i hockey, men paa grund av det kolossale arbeid i februar maaned kunde ikke den kommunale idrætskomite garantere os banen i god stand, og vi maatte med sorg renoncere paa det ærefulde hverv.
Drafn-Ready                   10–11
Drafn–Drammens Idrætsforening 33–2
Drafn–Frigg                    3–5
Drafn–Frigg                    6–1
Drafn–Moss Idrætsforening      7–2
Drafn–Drammen Idrætsforening   4–1  1. runde NM
Drafn–Frigg                    5–17 2. runde NM
Tilbake til hovedsiden


 Hvordan den første kampen kom i stand

Tiden 1911–1920
 Det er en kjennsgjerning at Drafns styre allerede høsten 1911 tok opp spørsmålet om å begynne med hockey eller 7-manns bandy og dermed slå et slag for denne idretten i Drammen. I et brev til borgermesteren av 20. november s.å. ble det søkt om treningsbane, men først seks uker senere, den 31. desember, kom svaret som kort og godt gikk ut på «at der ingen bane kunne avsees til hockey».

I de påfølgende årene ble det ikke gjort noe for å få hockeyen i gang, stadig fordi kommunen ikke ville stille bane til disposisjon. Men i årene 1913–1917, da kommunen holdt skøytebanen åpen på den gamle fotballplassen bak Parken, «improviserte mange Drafn-gutter hockey, og med selvlagde køller forsøkte en seg udi den edle hockeykunst». Interessen var tilstede, og lysten til å begynne manglet heller ikke i ledelsen, men mannen til å sette det hele i scene lot vente på seg.

Riktignok ivret vårt medlem, konsul Joh. A. Schwartz, svært for denne sporten, som han under sitt opphold i Canada hadde vært med på. Dessverre var han allerede da kommet så vidt opp i årene at noen praktisk nytte av hans viten ble det lite av. Likevel skal konsul Schwartz ha full honnør for den store innsatsen han la for dagen, og vi gjør ingen urett når vi regner ham som en av pionerene i hockeysporten. I vår jubileumsbok i 1920 har redaksjonskomiteen skrevet følgende: «De av våre medlemmer der foran de andre fortjener honnør for den fremgang hockeysporten har hatt hos oss iår, er d`herrer Joh. A. Schwartz og Josef Wallin».

Hvilken ironi da at våre beste bandyspillere gjennom historien er født og oppvokst i «Svarsjgata»...