«NJORD»

1906-1910

Man skrev den 10. juni 1906, og der var sol og høi og blå himmel. Tross hverdagen var det søndagsstillhet over byen, ti endnu var fartens og uroens tidsalder langt borte. Ingen strømlinjer raste avsted, ingen trikker, ingen tunge lastebiler, og drammenserne kunde uten risiko for liv og lemmer dyrke sin yndlingssport; å gå midt i gaten.

Inne i Harmonien - dengang Jurylokalet - var en flokk gutter samlet, hvorav den mest aldersstegne knapt var fylt 16 år, men deres åsyn var preget av en viss høitid, som kunde minne om et rådsmøte i Nasjonernes Forbund. Men viktige ting foregik også, en fotballklubb var stiftet, og akkurat i øieblikket skulde navnet bestemmes. Frøken Karen Retvedt var behjelpelig hermed, og hun hadde Snorre opslått foran sig. «Ja, så kaller vi den Njord, gutter». Njord, jo det hørtes bra ut, vi tiet... og samtykket. Og så veltet vi atter ut i junisolen, skingrende guttestemmer fikk luften til å skjelve, mens trærne på Gamle Kirkeplass rystet betenkt på sine kroner.

Alvoret meldte sig straks; en ball skulde skaffes. Og det var ikke så liketil dengang. men efter store anstrengelser fikk vi da tilslutt tigget sammen såpass mange 10- og 25-øringer hos våre foreldre at denne for en fotballklubb så nødvendige gjenstand kunde anskaffes. Og da vi var kommet så laangt, lot vi ikke gresset gro. På Telthusløkken bak Strømsø Folkeskole gikk vi igang med treningen med glød og begeistring. Det var ingen som behøvet å tigge oss om å møte frem, nei vi levet så å si på plassen og fikk også en farlig form, hva fysikken angår. Med hensyn til teknikken så stod vel egentlig ikke denne for en strengere kritikk til å begynne med, eftersom hele vår teoretiske viten om fotballsportens finesser bestod i en 5 minutters instruksjon gitt oss av vår gymnastikklærer. Såvel forsvarere som angripere hadde en eneste tanke; å få ballen lengst mulig avgårde mot «fienden»s mål, og hertil benyttet man alle tilrådighet stående midler som «trøkk» i ryggen, benkrok, hoftesving med videre.

Da «Njord» blev stiftet, hadde byen allerede tre andre klubber, nemlig «Ulf», «Drammens Idrettsforening» og «Brage». Sistnevnte klubb, som i egne øine stod høit hevet over «Njord» i alder og visdom - den var nøiaktig tre uker eldre - blev vår første motstander, men den forventede nedsablingen uteblev. Brage fikk en knepen 3-2-seier, den første og eneste, eftersom alle senere kampe - og vi hadde flere i løpet av sesongen - blev vunnet av Njord. Vårt første fremmede besøk var av et lag fra Hartmanns Pensjonatskole, som visstnok hadde ventet sig en lett seier, men som istedet måtte finde sig i å bli dukket 6-0. Det bekom dem svært ille, og den medfølgende lærer hadde store vanskeligheter med å beskytte målmanden, som resten av laget gjerne vilde «hilse» på. Forøvrig hadde vi endel kampe mot lag fra gymnasiet, hvor resultatet altid gikk i Njords favør. Alt ialt hadde man grunn til å være fornøiet med det første år.

Men trods dette faktum så det ut som om interessen for Njord var kjølnet da banen atter var spilleklar våren 1907. Etpar ivrige sjeler tok imidlertid en runde i skolegården blandt medlemmene, og resultatet var at treningen blev gjenoptatt med full kraft. Om dette år samt 1908 og 1909 kan det dessverre ikke bli stort å fortelle. Det foreligger ikke en eneste bevart optegnelse fra den tid, og hukommelsen er heller ikke helt å stole på efter så mange års forløp. Sikkert er det imidlertid at Njord gikk fremover, såvel i medlemstall som i spillestyrke. Mange av guttene viste utmerkede anlegg, vi nevner i flen Einar Thoresen, Georg Thoresen, Finn Moss, Nikken Stensrud, og sist men ikke minst Jens Evensen. Evensen spilte på ytre venstre, og vi tar ikke for sterkt i når vi sier at han i sin tid var Norges beste på denne plass. Han var en virkelig fotballbegavelse med en fenomenal spurtevne, sikre innlegg og han hadde en snert i sine skudd som ikke var dagligdags. Allerede på et tidlig stadium begynte det å gå op for Njordguttene at de 11 mand ikke skulde optre som like mange enheter, men samlet, at det ikke var bare benene som skulde benyttes, men at også hjernen skulde taes ibruk. Under en kamp mot Brage broderte således Njords venstreside så flott at Brages kaptein nedla den mest bestemte protest hos dommeren mot dette «tøiset» som han kalte det. Ja, slik var det dengang.

Tilbake til hovedsiden

Til sesongen 1910

«Njord» mot «Ørn», Horten i 1908.

Som allerede nevnt er det å kunde gi eksakte data om Njords kampe i årene 1908-09. De hyppigste motstandere var de innenbys klubber Drammens IF og Ulf A og B, man man hadde også kamper mot utenbys lag, først og Fremst «Ørn» fra Horten, efter at Njord i 1908 var tatt opp i NFF og således begyndte å spille med i kretskampene i Vestfold krets.

Njords gjennombrudd kom i 1910, da den også for første gang blev kretsmester efter sluttseier 3-1 over Ørn efter et utmerket spill. Klubben hadde forøvrig også andre pene resultater å fremvise, og den var - kort sagt - på god vei til å erobre sig en plass blandt eliteklubbene innen norsk fotball. Det kan synes merkelig, men det har for såvidt sin årsak.

Allerede fra Njords annet leveår blev der fra Ulfs side antydet at Njord burde gå inn i Ulf. Ulf var jo den ledende klubb, den hadde mange utmerkede spillere, og hadde tilsynelatende en lys fremtid foran sig. Men Ulf hadde liten eller ingen tilgang på medlemmer. Man «fisket» riktignok etpar støttespillere fra Njord, men man hadde vel teften av at før eller siden vilde Ulf sovne blidelig inn. Forslaget om å gå inn i Ulf blev gjentatt gang på gang med stadig større styrke, efterhvert blev det forandret til å gjelde sammenslutning av de to klubber, men Njordguttene avviste alltid enstemmig forslaget både om å gå inn i Ulf og om en sammenslutning. Ja, man hevdet tilslutt i Njord, at slik som forholdene lå an, burde heller Ulfguttene gå inn i Njord, efter vår mening med full rett.

Njord blev altså kretsmester i 1910, men dessverre, gleden varte ikke lenge. Ørn hadde fått opsnust at Jens Evensen også hadde spilt kretskamp i Mercantile, Oslo, og den fluksens innleverte protest blev tatt tilfølge og omkamp berammet i Horten. Om denne begivenhet kan man lese i Ørns jubileumsskrift, men den omtale den har fått, stemmer ikke med virkeligheten. Njord var alt annet enn seierssikre da de stilte op i Horten, og det fatale nederlag 1-7 kom forsåvidt ikke så svært overraskende. Men det hadde sin moralske virkning på Njordguttene, som således med et slag så sig fratatt det mesterskap som de ærlig og redelig mente å ha tilkjempet sig.

Sammenslåingen med Ulf i 1910 må ganske sikkert sees i sammenheng med det vunne og atter tapte kretsmesterskap, og den triste stemning denne begivenhet hadde skapt innen Njords rekker. Det kan vel også være et spørsmål om formalia ved Njords opløsning var helt korrekt. Et fellesmøte avholdtes den 8. september 1910, men til dette møte var det ikke sendt lovlig varsel; således visste mange medlemmer intet om dette møte før dagen efter. Det virket som en kold dusj da det samtidig blev bekjentgjort at samme hveld, altså den 9. september - skuld Njordguttene samles på Ædruelighetens Fremme, hvor opløsning av klubben skulde finne sted. På fellesmøtet hadde man nemlig «lovet» at så skulde skje.

For mange av oss var opløsningen av Njord et hårdt slag. Vi var blitt glade i klubben, og selvsagt stolte over at vi - en samling smågutter - i løpet av 4 år hadde formådd å komme så godt ivei. Og vi mente at den fortjente å leve når man så hen til de opnådde resultater. Der blev også protestert kraftig fra enkelte hold mot fremgangsmåten ved opløsningen, som selvsagt var helt ulovlig, eftersom et alminnelig medlemsmøte vel ikke hadde anledning til å treffe en så viktig besslutning. men det skortet nok på administrativ rutine hos de ungdommelige protestanter, og forslaget om opløsning blev vedtatt. De som mente at opløsningen og sammenslutningen nærmest var et navnebytte, fikk forsåvidt rett. Drafns første A-lag bestod således utelukkende av tidligere Njordspillere.

Tiden læger alle sår, og de unge menn som i 1910 var bedrøvet over at Njord skulde slettes av rullene, har siden ingen grunn hatt til å beklage sig over denne sammenslutning. Ti den ga oss en ny og stor kjærlighet; vår alles Drafn.