«Thorleif Haugs Minneløp»

Et stolt kapittel i vår forening
Det var på generalforsamlingen i 1965 vår eminente skiløper Sigvart Egge foreslo at Drafn skulle arrangerte et turløp til minne om vår desidert største skiløper i klubben – Thorleif Haug.

Søndag 13. februar 1966 ble det første «Thorleif Haugs Minneløp» arrangert med hele 900 løpere på startstreken. Ingen hadde vel drømt om at «Hauer’n», som løpet populært ble kalt, skulle få en slik suksess. Løypa gikk gjennom Drammensmarka med start fra Geithus og innkomst i Drammen. Det var ikke alle i klubben som var enige i at vi skulle påta oss et slikt arrangement. Hopprennet i Drafnkollen var et stort arrangement for klubben, og et nytt stort arrangement ved siden av andre aktiviteter, hadde vi ikke mannskaper til. Det ble dog vedtatt å prøve, og Bjørn Bøthun ble valgt til den første formann i arrangementskomiteen. Med sin glød og talent for organisering ble det gjennom årene dannet en komite, «Hauer’n-komiteen», som var i virksomhet hele året med barmarkspreparering av løypa om sommeren og organisering om vinteren.

«Hauer’n-komiteen» ble en institusjon i klubben, både dugnadsmessig og sosialt. Bjørn holdt det gående i 16 år til 1982, og hadde da for lengst fått tittelen «Hauer’n-general». Etter Bjørn ble Arvid Wam formann i komiteen. Han var leder for «Hauer’n» til 1991, og etter to snøfattige vintre hvor løpet ble avlyst i 1989 og i 1990, overtok Arild Berg som formann. Da ble skiavdelingen mer og mer toneangivende i komiteen, men med hjelp på «Hauer’n-dagen» av mange andre i klubben. Alle var med, og Damegruppa i Drafn gjorde en stor jobb ved hvert renn. Arild fikk den sørgelige jobben å nedlegge «Thorleif Haugs Minneløp» på grunn av dårlig deltagelse og dårlig økonomi. Løpet hadde da gått med underskudd i flere år.

Neste side
Løperne på rad og rekke i bakkene fra starten ved Geithus i et av de første rennene.

«Hauer’n-løypa», som traseen populært ble kalt, gikk med start på jordet ved Ihlen gård 100 moh. Samlingen var på Stralsberg skole, hvor mange nervøse løpere la på ny smøring etter forholdene den dagen, det kunne være kaldt og det kunne være vått. Det å smøre skia på forhånd kunne være en katastrofe i «Hauer’n». Det var stemning ved start og mye folk, men dårlige forhold for skifting og det sanitære. I 1979 kom det 40 fulle busser fra Drammen med løpere. Det var kjempedeltagelse med 2200 løpere. På Ihlenjordet ble det startet i puljer med Karsten Svang som starter. Løypa gikk på skogsbilveien opp til Langvann cirka 7 km til løypas høyeste punkt, 500 moh. Fra Langvann i lett terreng forbi Kluftetangen og ned til første matstasjon ved Saga, hvor det ble servert sukkervann de første årene, senere ble det servert mer avanserte drikker og noe å bite i. Løypa gikk så over Tranemyrene til Fløyten, hvor det var 2 km stigning opp til Lelangen. På toppen var det en stein som fikk navnet «Gudsjelovsteinen», naturlig nok. Så var det i lett terreng fram til Solvang, hvor vi hadde andre matstasjon med sukkervann og havresuppe de første årene. Ved Solvang hadde løperne tilbakelagt 21 km. Derfra gikk løypa i en slakk stigning opp og over Løken, Vrangen, Tverråsvannet, Goliaten og fram til Tverken, hvor løperne fikk mellomtider. Etter Tverken fikk løperne prøve kjøreferdigheten ned Sauesetra eller Korketrekkern til Myrvollen og videre til Årkvisla – Thorleif Haugs hjemsted – hvor det var matstasjon nummer tre. Fra matstasjonen følger løypa Kanonveien til Jutultønna og videre ned Kudalen og Thorleif Haugs vei til Bragernes skole, hvor det var innkomst de første årene. Siden ble det Parken og Bragernes Torg. Løypa er 38 km.