Rundløype I 1986 – ved det 21. Torleif Haugs Minneløp – forlot vi den opprinnelige løypa fra Geithus. Det var mye klager på grus i veien opp til Lelangen, og vi greide ikke å få preparert løypa godt nok. Det var jo også blitt plastski som ikke tålte så mye som treskia, og løperne ville gjerne ha start og innkomst på samme sted. Det var i grunnen mye motstand mot flytting av løypa, men løypa ble til slutt flyttet. Det ble jo også et lettere arrangement, da man slapp å flytte noe av staben og løperne til Geithus. Arrangementet gikk også stort sett i Drammen og ikke Modum, Eikerkommunene og Lier, så det lettet jo mye av arrangementet. Løypesjef den gangen var Rolf Lauritzen, og han laget ei tøff løype med start fra Drammens Park, opp over Neperudjordet og opp Kudalen og bort Kanonveien til Spiralen, over Stormyr til Stronghytta og ned til Årkvisla, hvor vi hadde første matstasjon, altså nesten motsatt av den tradisjonelle Hauer’n-løypa. Løypa gikk så oppover forbi Tverken over Goliaten, Tverråsvannet, Løken–Vrangen og ned til Solvang, hvor vi hadde andre matstasjon. Deretter gikk løypa opp til Vrangen og Kamstrupen over Klemmehøgda og ned til Myrsetra, hvor det var matstasjon nummer tre – så over Landfallbrenna og ned til byen med innkomst på Bragernes Torg. Snøforholdene og kulda For skiløpere er kulda og snøforholdene alltid vanskelig å takle. Et par ganger har teknisk delegert villet stanse løpet, da det var for kaldt – 16 grader og kaldere – men hver gang har vi målt varmere temperaturer inne i løypa, og rennet har gått. En eneste gang ble det avlyst på grunn av temperaturen, og da var det -20 grader. Snøforholdene har i grunnen gjort at vi har måttet utsette rennet noen ganger, men stort sett har vi greid å arrangere rennet på dato. Neste side

Sigvart Egge og Anne Marie Magnussen, Thorleif Haugs datter, etter det første minneløpet. Jubileumsrennet, 25 år Arild Berg overtok som formann for rennet i 1991. Da hadde rennet vært avlyst i 1989 og i 1990. I 1991 ble rennet arrangert med ei rundløype med start og innkomst på Spiralen, og matstasjoner på Langemyr, Urdvann og Solvang, altså den gamle «Hauer’n-traseen» fra Solvang og inn. Med rundløype kunne vi også arrangere «Mellom-Hauer’n» med ei forkortet løype – samt «Mini-Hauer’n». Rennet ble avlyst også i 1992 på grunn av snømangel, og 1993 ble heller ikke noen snøvinter. Vi mente for mange avlysinger ville ha innvirkning på løpets fremtid, og vi lette med lys og lykte etter snøen. Nå hadde skiavdelingen overtatt det meste av ansvaret for rennet. Gudtorm Heldal var løypesjef, og han fant brukbar snø inne i marka. Han la ei løype med start og innkomst på Langemyr ved Ballklubbhytta. Det var 20 minutter å gå fra Landfalltjern og deltagelsen ble ikke den store, men vi fikk arrangert løpet med ei rundløype på Skimtheia som vi gikk to ganger. Merker og statuetter Ved de første rennene ble det utdelt merker i bronse for første gang, sølv for andre gang og gull for femte gjennomførte renn, men for å ha noe virkelig å gå for, ble det laget minnepremier for det tiende, det tjuende og det tjuefemte gjennomførte renn under maksimaltiden. Ved 10-årsjubileet i 1976 ble det laget en statuett, «Hauer’n-statuetten», som løpere kunne vinne etter ti gjennomførte renn under maksimaltiden. Statuetten har form som Hauer’n-statuen som står ved inngangen til Thorleif Haugs vei ved Spiralen. Statuetten er blitt meget populær, og står i mange Drammenshjem. Ved 20 gjennomførte renn ble det laget et relieff i bronse, og ved gjennomførte 25 renn en medaljong i glass. Ved 30 og 35 gjennomførte renn fikk løperne en pokal i glass.