| 
|
Norgesmester 1973: Bak fra venstre: Jan Erik Olaisen, Erik Bjørløw Larsen, Per
Hoel, Kjell «Kjebo» Borgersen, Yngvar Braathen, David Eriksen, Trond Borger Olsen, Per Knudsen og Roar «Hjallis» Hansen.
Foran: Vidar «Gubbe» Olsen, Svein «Edmund» Bakken, Roar Løwer Nilsen, Knut Gulbrandsen, Harald Henry Larsen, Einar «Bror»
Andersen, Ingar Borge Johansen, Gunnar Ihlen Høst og Josef Nilsen.
Så klarte de det igjen, bandygutta:
Et nytt NM! Ingen har tidligere klart det samme – å ta tre NM-titler på rad i bandy. Med
ett unntak; da vi selv klarte det i 1959–61. Disse jubelår er risset inn i Drafn-historien med gullskrift.
Delegatene på forrige bandyting hadde sett seg lei på at Drafn skulle snappe til seg NM-titler når de bare hadde 3.- og
4.-plasser i grunnserien. Følgelig ble seriesystemet gjort om. Intet sluttspill, det laget som sto øverst på tabellen etter
endt serie, skulle få tittelen Norgesmester.
Mange trodde derfor at Drafn denne gangen ikke skulle kunne ta imot kongepokalen. Så feil kan man ta! Drafn-spillerne gikk
til sine seriekamper under parolen; enhver seriekamp er en finale. Å si det er lett, å spille deretter er noe helt annet.
Men som en maskin malte deg grønne seg gjennom sesongen, og klubb etter klubb ble liggende detronisert.
Et unikt miljø med Einar «Bror» Andersen som samlingspunkt er også en annen årsak til at det gikk så bra. Men det aller
viktigste var nok treningsiveren. Der lå Drafn langt foran de fleste klubber. Og at det koster å spille bandy belyser vel
spillernes søndagstreninger fullt ut. Hver morgen kl. 07.30 dro man til Sarpsborg for trening i Sparta Amfi.
Om denne tredoble æra skrev Drafns Avis i 1973: «Det første NM var det gledeligste, det andre det morsomste, og det tredje
det største.»
Og det ble begrunnet slik: Det første var det gledeligste fordi Drafn etter sju magre år endelig hadde gjenerobret
NM-tittelen. Det andre var det morsomste fordi det å forsvare et mesterskap er en langt større prestasjon enn å komme fra
angrepsposisjon. Det tredje var det største fordi laget måtte gå gjennom hver eneste seriekamp som en finale. Utgangen var
21 kamper, 17 seire, 2 uavgjort og 2 tap, målkvote 95–32. En utrolig sesong...
Drafn var også representert under VM i Moskva: Per Knudsen og Roar «Hjallis» Hansen gjorde sine saker bra. Gunnar Ihlen Høst
måtte melde forfall på grunn av skade.
Var det glede blant seniorene, så var innsatsen i junioravdelingen svært ujevn. Men guttelagets innsats i NM bør nevnes. De
kom til semifinalen og tapte der på straffeslagskonkurranse for norgesmestrene Solberg.
| |
