Til sesongen 1971/72 – Til sesongen 1973/74 Sesongen 1972/73: Seriekamper: H B Privatkamper: Drafn-Høvik 7-1 3-0 Drafn-Skiold 4-2 Drafn-Skeid 4-1 1-1 Drafn-Ready 9-0 Drafn-Røa 5-2 5-4 Drafn-Strømsgodset 5-1 Drafn-Tåsen 7-1 3-4 Drafn-Ullevål 3-0 3-1 Drafn-Bragerøen 3-3 5-1 Drafn-Mjøndalen 4-2 3-1 Drafn-Stabæk 4-5 3-2 Drafn-Strømsgodset 7-1 7-0 1. divisjon: (ny serieordning uten sluttspill) 1 Drafn 18 14 2 2 77-29 30 2 Stabæk 18 14 1 3 104-43 29 3 Mjøndalen 18 8 5 5 52-34 21 4 Skeid 18 9 3 6 51-51 21 5 Ullevål 18 8 2 8 54-40 18 6 Bragerøen 18 8 2 8 48-86 18 7 Tåsen 18 6 1 11 63-74 13 8 Strømsgodset 18 6 1 11 40-56 13 9 Røa 18 4 2 12 41-61 10 10 Høvik 18 2 3 13 31-75 7 Bandyscoring... Etter seriefinalekampen... Roar «Hjallis» Hansen, Roar Løwer Nilsen og Roa... eh... Per Knudsen. Tilbake til hovedsiden |
Norgesmester 1973: Bak fra venstre: Jan Erik Olaisen, Erik Bjørløw Larsen, Per Hoel, Kjell «Kjebo» Borgersen, Yngvar Braathen, David Eriksen, Trond Borger Olsen, Per Knudsen og Roar «Hjallis» Hansen. Foran: Vidar «Gubbe» Olsen, Svein «Edmund» Bakken, Roar Løwer Nilsen, Knut Gulbrandsen, Harald Henry Larsen, Einar «Bror» Andersen, Ingar Borge Johansen, Gunnar Ihlen Høst og Josef Nilsen. Så klarte de det igjen, bandygutta: Et nytt NM! Ingen har tidligere klart det samme – å ta tre NM-titler på rad i bandy. Med ett unntak; da vi selv klarte det i 1959–61. Disse jubelår er risset inn i Drafn-historien med gullskrift. Delegatene på forrige bandyting hadde sett seg lei på at Drafn skulle snappe til seg NM-titler når de bare hadde 3.- og 4.-plasser i grunnserien. Følgelig ble seriesystemet gjort om. Intet sluttspill, det laget som sto øverst på tabellen etter endt serie, skulle få tittelen Norgesmester. Mange trodde derfor at Drafn denne gangen ikke skulle kunne ta imot kongepokalen. Så feil kan man ta! Drafn-spillerne gikk til sine seriekamper under parolen; enhver seriekamp er en finale. Å si det er lett, å spille deretter er noe helt annet. Men som en maskin malte deg grønne seg gjennom sesongen, og klubb etter klubb ble liggende detronisert. Et unikt miljø med Einar «Bror» Andersen som samlingspunkt er også en annen årsak til at det gikk så bra. Men det aller viktigste var nok treningsiveren. Der lå Drafn langt foran de fleste klubber. Og at det koster å spille bandy belyser vel spillernes søndagstreninger fullt ut. Hver morgen kl. 07.30 dro man til Sarpsborg for trening i Sparta Amfi. Om denne tredoble æra skrev Drafns Avis i 1973: «Det første NM var det gledeligste, det andre det morsomste, og det tredje det største.» Og det ble begrunnet slik: Det første var det gledeligste fordi Drafn etter sju magre år endelig hadde gjenerobret NM-tittelen. Det andre var det morsomste fordi det å forsvare et mesterskap er en langt større prestasjon enn å komme fra angrepsposisjon. Det tredje var det største fordi laget måtte gå gjennom hver eneste seriekamp som en finale. Utgangen var 21 kamper, 17 seire, 2 uavgjort og 2 tap, målkvote 95–32. En utrolig sesong... Drafn var også representert under VM i Moskva: Per Knudsen og Roar «Hjallis» Hansen gjorde sine saker bra. Gunnar Ihlen Høst måtte melde forfall på grunn av skade. Var det glede blant seniorene, så var innsatsen i junioravdelingen svært ujevn. Men guttelagets innsats i NM bør nevnes. De kom til semifinalen og tapte der på straffeslagskonkurranse for norgesmestrene Solberg. |