| 
|
Drafn bandy junior 1969: Bak fra venstre: X, Svein Enger, Harald Østby Larsen,
Harald Henry Larsen, Runar Myhre Hansen, Henry Larsen, Jan Erik Olaisen, Helge «Tassen» Moen og X. Foran: Per Christensen,
Erik Wilhelmsen, Tor Willy Fredriksen, Kjell «Kjebo» Borgersen, Knut Heegård Olsen, Bjørn Green og Runar «Ruski» Carlsen.
Dette ble først og fremst Mjøndalen IFs store sesong. Etter mange års fravær i toppen erobret klubben endelig et nytt NM,
men jamen var det nære på at våre gutter skulle ha snytt favorittene for Kongepokalen. Finalen var nemlig så jevnspilt og
spennende at alt kunne ha skjedd. Vårt juniorlag spilte seg også fram til finalen i NM, og var klare favoritter, men i denne
finalen innfridde ikke favorittene. Med Drafn-øyne må derfor sesongen på sett og vis kalles de brustne forhåpningers sesong.
Isen la seg tidlig høsten 1968, og vårt lag hadde mange gode treningstimer på is bak seg da seriekampene tok til i desember.
Det var derfor mange som fikk en støkk da Drafn bare så vidt berget seieren i land i åpningskampen motnykommerne Ready. Men
det gled bedre etter hvert, og særlig i kampene mot Stabæk og Skeid ble det vist spill av klasse, og pressen tok fram sine
superlativer. Så inntraff det uheldige at to–tre av støttespillerne, deriblant goalgetteren Roar Løwer Nilsen, fikk
influensa, og laget ble naturlig nok satt en del tilbake. Etter en rekke klare seire fulgte derfor et uavgjort resultat mot
Sagene og et knepent nederlag for Strømsgodset på Gulskogen. Før siste seriekamp mot Mjøndalen på Marienlyst var
semifinaleplass sikret, slik at denne kampen for så vidt hadde liten betydning. Likevel, nederlaget 2–8 smakte av utklassing,
og ga Drafnpatriotene bange anelser for fortsettelsen.
I semifinalen skulle vi måle krefter med siste sesongs norgesmestere fra Strømsgodset, og det ble som ventet en jevn batalje.
Drafn hadde imidlertid hele tiden føringen, og seieren var i grunnen klarere enn sifrene 4–3 viser.
Forbundet hadde lagt finalen til Mjøndalen, og hjemmelaget var klare favoritter. Men vi var så nære, så nære å vinne kampen.
Etter 1–1 ved pause hadde Drafn en periode på 15–20 minutter i andre omgang hvor motstanderne var presset helt på defensiven.
Det ble imidlertid MIF som scoret seiersmålet ti minutter før slutt, og som med 2–1-seier kunne hente Kongepokalen.
B-laget hadde en middelmådig sesong og endte helt nede på nest siste plass i sin avdeling i kretsmesterskapet.
Juniorlaget var også representert i NM-finalen, men favorittstemplet ble for tungt å bære, og laget tapte 0–2 for Sarpsborg.
Før dette hadde guttene vunnet et klart KM uten tap, og hadde spilt seg fram til sluttkampen i NM med klare seire. Laget
besto av en rekke lovende spillere som antakelig vil prege vårt førstelag i 1970-årene.
Ingen av de andre lagene i junioravdelingen oppnådde noe oppsiktsvekkende i sesongen, hvilket for så vidt var en skuffelse.
Som vanlig avga Drafn også denne sesongen spillere til representasjonslag. Einar «Bror» Andersen, Per Hoel, Gunnar Ihlen Høst og
Roar Løwer Nilsen spilte på A-landslaget, Runar Myhre Hansen og Erik Wilhelmsen på juniorlandslaget. Einar «Bror» Andersen
kunne igjen legge et par nøkkeltall bak seg, idet han passerte 30 spilte landskamper og 300 A-lagskamper for Drafn.
| |
