Til sesongen 1958/59

Sesongen 1959/60:
Det forekommer ingen kampliste i beretningen, utover et tap 
1-2 for Rosenhoff på Jordal. Oppmannen nevner at det ble 
spilt 12 seriekamper, med 11 tap, og en seier på walk over. 
Mot Løren kunne Drafn ikke stille lag, og tapte derfor 
på walk over.

Ishockeylaget 1960, bak fra venstre: Ole Hagen (oppmann), Gustav Thielemann, Kjell Anton Schøne, Arild Raaen Johnsen, Frank Louis Skar og junioroppmann Ragnvald Gustavsen. Foran: Sverre Hannevold, Thormod Hansen og Bjarne Olsen.

 Tilbake til hovedsiden

En så i grunnen fram til jubileumssesongen med optimistiske øyne. Floken mellom bandy og ishockey var løst på en ganske naturlig måte, og en trodde at den uroen som ishockeyen hadde skapt ved sin inntreden i klubben, for all tid var fjernet. Heretter skulle altså bandy og ishockey drives helt uavhengig av hverandre, og to mektige «isspillavdelinger» skulle etableres og vise at Drafn en gang for alle hadde eliminert motsetningsforholdet mellom bandy og ishockey.

I begynnelsen av sesongen så det også ganske bra ut. Det meldte seg mange interesserte som ville spille, og i åpningskampene var det også mannskap nok. Men så snart seriekampene i 1.-divisjon tok til, begynte vanskelighetene. Enten var det sykdom eller militærtjeneste, eller så dabbet interessen helt av på grunn av de store tapene vi fikk i serien. I den siste halvdelen av seriekampene, ble det meget vanskelig å stille lag i det hele tatt, og mannskapet utgjorde ikke mer enn 8–9 mann. Da Drafn ikke hadde trukket seg fra noen serietidligere, gjorde oppmann Ole Hagen alt for å få gjennomført seriekampene, hvilket han også formådde. Han tok juniorspillere opp på laget, men selv med bruk av disse, kunne han i mange tilfelle være i tvil om han kunne få spilt de forskjellige kamper. Laget spilte tolv seriekamper, tapte ti og vant to. Vi endte nederst på tabellen, og rykket ned i 2.-divisjon. Sesongen ble altså den dårligste i klubbens historie, og på grunn av den skrikende mangel på spillere, ble det etter forslag fra styret, på vårgeneralforsamlingen 23. april 1960 besluttet ikke å anmelde A-lag til seriekampene i sesongen 1960/61.

Dette var jo meget leit for den lille klikken av ishockeyspillere som fremdeles ville drive sin sport. Disse gutta viste forøvrig hele sesongen sin lagånd og godt kameratskap, og det var vel også tanken på disse utøverne som fikk styret til å gi etter for et visst ønske fra en god del av medlemmene om å sløyfe ishockeyen fullstendig. Faktum var at interessen blant de yngre var god, og klubben tok samtlige kretsmesterskap i de yngre klasser i jubileumssesongen. Drafn fikk også to nye landslagsspillere, da Ole Johnny Friise spilte på juniorlandslaget og Per Knudsen på guttelandslaget.

Det er i grunnen ikke så lett å si hvordan det vil gå med ishockeyen i Drafn i fremtiden. Det hevdes at det ikke er plass til to så nær beslektede idretter i samme klubb. Enspesialklubb i ishockey for Drammen blir antydet som løsenet. Det blir også sagt med en viss autoritet at ishockeyen er avhengig av kunstfrossen bane, og så lenge denne ikke eksisterer i Drammen, bør Drafn holde seg vekk fra ishockey. Fra det annet hold hevdes det så at ishockeyen er en fremtidssport, en sport som drives i alle verdenshjørner. Den vil også komme til å få en voldsom ekspansjon i Norge, som det ikke vil være noen idé ved å motarbeide. Om fem år vil ishockeyen ba en atskillig større posisjon i norsk idrettsliv enn den har i dag. Leser en ikke ofte i avisene om prosjekter for for kunstfrosne baner både i Trøndelag, Vestlandet og på Østlandet? I skrivende stund får en ganske enkelt trøste seg med at den som lever, får se...