Til sesongen 1958/59Til sesongen 1960/61

Sesongen 1959/60:
Drafn-Tåsen     3-0    Drafn-Skeid     6-3
Drafn-Ready     2-3    Drafn-Skiold    3-3
Drafn-Høvik     7-0    Drafn-Ready     2-1
Drafn-Hafslund  7-2    Drafn-Hafslund  4-0
Drafn-Skeid     3-0    Drafn-Skiold    4-2
Drafn-Stabæk    6-4    Drafn-Sparta    1-4
Drafn-Høvik     4-1
Drafn-Sagene    0-1 Finale NM
Drafn-Sagene    4-2 Finale NM


1. divisjon, pulje 1:

1  Drafn     10  8  1  1  42-15  17
- - - - - - - - - - - - - - - - - -
2  Skiold    10  7  1  2  48-20  15
3  Skeid     10  4  1  5  24-23   9
4  Høvik     10  3  3  4  16-27   9
5  Ready     10  2  2  6  19-36   6
6  Hafslund  10  1  3  7  11-39   5

Finaler 
Sagene-Drafn  1-0 Dæhlenengen, Oslo 
Drafn-Sagene  4-2 Marienlyst, Drammen
Sagene ledet 1-0 fra første kamp. 

 9 min. 0-2 Bernt Skarnes 
13 min. 0-3 Yngvar Johansen
63 min. 1-3 Kjell Bjørløw Larsen
71 min. 2-3 Gunnar Fossum
72 min. 3-3 Gunnar Fossum
74 min. 4-3 Josef Nilsen 
Dommere: Olaf Christoffersen, Pors og 
Leif Nilsen, Frigg

Kølle og ball anno 1960.br>
Tilbake til hovedsiden


Norgesmester 1959/60: Bak fra venstre: Einar «Bror» Andersen, Hans Østensen, Kjell Bjørløw-Larsen, Gunnar Fossum, Ulf Hagen, Roar Løwer Nilsen, Knut Skarra, Bjørn Skarra og Josef Nilsen. Foran: Rolf Lund, David Eriksen, Arne Hoel, Per Fredrik Wright og Rolf Bjarne Iversen.

Kikker en tilbake i Drafns bandyhistorie, oppdager en snart at det ser ut til at klubben ikke kan feire jubileum uten et NM i bandy. Ved 25-årjubileet i 1935, og ved 40-årsjubileet i 1950 ble vi mestere, og derfor var det kanskje mange av de «bortskjemte» bandyentusiastene våre som ventet et NM også ved 50-årsjubileet, men andre igjen sa at det ikke ville gå to år på rad. Gutta startet opp med en meget grundig forhåndstrening, så alt skulle være klart til isen kom. Sesongen ble imidlertid sterkt sinket i starten av fortvilte værforhold, men da den først kom i gang i begynnelsen av januar, ble den en av de mest hektiske i bandyens historie. Det skulle spilles dobbelt serie i to avdelinger a seks lag, og vinnerne av de to avdelingene skulle møtes i finale.

Laget vårt skremte oss litt med et unødig tap mot Ready, men viste seg igjen den store tillit verdig og sikret seg avdelingsmesterskapet etter en spennende sluttspurt med Skiold, og dermed Skulle de møte Sagene i en dobbelt finale. Den første finalekampen gikk på Dæhlenengen, og ble en tam forestilling. Fra Drafn-medlemmenes synspunkt ble det også en kolossal skuffelse, da guttene våre ikke fikk til løperspillet og dermed ikke klarte å lage ett eneste mål. Sagene, derimot - scoret en gang i andre omgang, og vant kampen med dette 1–0.

To dager senere møttes så lagene til returkamp på Marienlyst, og nå måtte vi ha Sagenes skalp. Optimismen var ganske fremtredende, ettersom den første kampen var spilt i flomlys, og det har aldri falt i Drafns smak. Kampen ble en av de mest dramatiske ssom er spilt på Marienlyst, der Sagene ledet 2–0 til langt ut i annen omgang, og gutta våre i en «fantomspurt» scoret fire mål og ble mestere for trettende gang. En kan vel si at vi er blitt blaserte av alle disse mesterskapene vi har vunnet i årenes løp, men aldri har vel et mesterskap blitt hilst med en slik jubel og begeistring både fra spillere og publikum som nettopp dette. Drafn hadde satt et punktum for sin 31-årige bandyhistorie med enda en fulltreffer.

Vi var også ubeskjedne nok til å vinne vår egen jubileumsturnering i bandy etter seire over Sagene og Stabæk, mens vi derimot tapte i finalen i Spartas jubileumsturnering mot jubilanten.

Følgende spillere deltok i A-landskampen mot Sverige 25. januar: Einar «Bror» Andersen, Hans Østensen og Ulf Hagen. I Ungdomslandskampen mot Sverige spilte Kjell Bjørløw Larsen, Per Fredrik Wright og Roar Løwer Nilsen.

Også B-laget hadde en meget god sesong, og sluttet som nummer to i kretsserien. På dette laget nyttet en mange unge spillere, et tiltak som sikkert vil bringe gode resultater i årene fremover.

Det er en stor glede å kunne runde av beretningen med å konstatere at at den toppstilling klubben har innehatt i over en menneskealder står like urokket ved 50-årsjubileet – en prestasjon som vel savner sidestykke i norsk lagidrett.