Sesongen 1956:
Vi var blitt tildelt arrangementet av NM på ski, og som rimelig kan være ble sesongen sterkt preget herav. Bakken skulle gjennomgå store forandringer, men tiden var knapp, og når det allikevel lyktes å få dette gigantiske arbeid ferdig i rett tid – det krevde forøvrig en investering på omkring kr. 135 000,00 – skyldes det ikke minst en kjempeinnsats av den faste Drafnkollgjengen, også kalt «sylene».
På bakgrunn herav og etter det glimrende arbeid som ellers var utført av hovedkomite og underkomiteer, sier det seg selv at skuffelsen var stor da spesialrennet måtte utsettes grunnet værforholdene. Derved røk selvsagt også den økonomiske basis.
Kronprins Olav satte spiss på stevnet ved sitt nærvær både ved begge langrenn, i hoppbakken og ved de tilstelninger som ble holdt av fylke og kommune. Han delte også ut premiene, som for 30 km fant sted i Turnhallen, og for de øvrige renn på Bragernes Torg, der kommunen hadde satt opp tribuner. Et meget populært innslag.
Start og innkomst ved langrennene var henlagt til Marienlyst gamle gressbane, noe som viste seg å falle i publikums smak, idet tilstelningen var stor begge dager, til tross for det sure vaæret.
En hadde inntrykk av at «hele byen» sluttet opp om arrangementet, som av den samlede presse ble betegnet som helt førsteklasses. Det hadde kastet glans over byen og klubben og tjente arrangørene til den største ære. Klubben vurderte derfor å søke om å arrangere VM på ski i 1962. Dette endte dessverre opp i Zakopane.
En skulle også tro at skiavdelingen viste fremgang, men dessverre må en gå langt tilbake for å finne tynnere saker, iallfall når en tenker på ungdommen. Det var «de eldre» som anga tonen i skigruppa, med Gunnar Lies 5.-premie i NM som sesongens gjeveste prestasjon. Det var også færre aktive enn på lange tider, og premiehøsten ble mindre enn vanlig.
Tilbake til hovedsiden
