Til sesongen 1954 – Til sesongen 1956 Sesongen 1955: Ser en tilbake på sesongen, vil en komme til det samme resultat som i de tre foregående sesongene. En hadde ikke hatt toppresultater å vifte med, men det var gledelig å kunne fastslå at de fleste løpere hadde vist stor fremgang siden forrige sesong. For hoppernes vedkommende skyldtes nok dette i stor utstrekning Hilmar Myhras virksomhet få forsesongen. Av langrennsløperne var det fremdeles gamle, gode Oscar som lå i teten. Han viste de aller fleste vinterveien, og hans prestasjon i verdens lengste skirenn, vasaloppet i Sverige, står det respekt av. Men vi hadde også andre langrennsløpere som fulgte opp, og i kretsmesterskapet i Skoger, hvor Oscar Gjøslien vant klassen over 42 år, ble Øivind Syvertsen kretsmester i klasse B. Tilbake til hovedsiden

Pølsesalget gikk unna... Arrangementene var dette året forfulgt av uhell. Det begynte med at 30 km regnet bort og kulminerte med Drafnkollrennet 20. mars, som ble den største katastrofe i klubbens historie, idet tribunen styrtet sammen under rennet. 29 mennesker kom til skade, og 11 ble innlagt på sykehus med større eller mindre skader. Det ble øyeblikkelig tatt alle nødvendige forholdsregler, og en redegjørelse ble sendt ut gjennom radio og NTB. Heldigvis gikk det stort sett bra. Sørperennet 27. mars ble avlyst på grunn av katastrofen i bakken. Summen av premiene ble 114 og 3 lagpokaler. I årets hoppcup ble vi nr. 4 av landets skiklubber, og det beviste jevnheten hos hopperne. Ut fra dette kunne en kanskje si at alt var såre vel, men rekrutteringen var ikke bra. Vi hadde dessverre ikk lenger så mange unge, lovende hoppere å bygge på, men de som var med, tok mange premier. Til NM på Voss ble Hans Bjørnstad, Gunnar Lie, Roy Rustand og Karsten Munkejord tatt ut til spesielt hopprenn. Til Holmenkollen valgte kretsen Hans Bjørnstad, Gunnar Lie og Roy Rustand.