| 
|
Juniorlaget 1947, kretsmester. Harald R. Halvorsen, Finn Bye, Erik Jansen, Odd
Danielsen, Nils Arvid Wam, Magne Hedenstad, Rolf Bjarne Iversen, Einar Andersen, Mikk Bjønnes-Jacobsen, Ole Næsset, Arne
Fåfeng, Leif Hamborgstrøm.
Det begynte svært lovende. Tjern og vann la seg forholdsvis tidlig, og gutta lot seg ikke be to ganger når det gjaldt å få
prøvd skøytene. Dessverre ble det omslag i været, og isen forsvant, men la det være sagt at det ble lagt en enestående
energi for dagen når det gjaldt å utnytte selv den aller minste chanse til å slippe til med skøyter og kølle. Og da
seriekampene begynte, lå nok våre gutter en fire–fem treningsdager foran konkurrentene.
I de fire første seriekampene ble det seire over henholdsvis Drammens Ballklubb, Strømsgodset, Pors og Sunnjordet. Vi hadde
åtte poeng, og Sparta som hadde slått oss i kretskamp året før, og som var vår siste motstander – sto med sju og ville med
seier være avdelingsmester. Men innsatsen var stor for våre gutters vedkommende, og det ble seier 3–1.
Vi sto nå, som avdelingsmester, klar for semifinalen og trakk Frigg hjemme på Marienlyst, og her vant Frigg en helt fortjent
seier 1–0. Dermed røk muligheten til å få den store Kongepokalen til odel og eie dette året.
Drafn hadde tidlig i sesongen fått innbydelse til å delta i Stabæks jubileumsarrangement, «Flomlysserien», sammen med
Mjøndalen, Mode og Stabæk, og vi vant serien etter å ha levert gode kamper. I finalen møtte Drafn årets nykårede
Norgesmester, Mjøndalen, og vant 1–0.
NBF arrangerte kveldskamper i flomlys for å finne fram til årets landslag. Motstanderne var Djurgården, Reymersholm og
Slottsbron. Av våre gutter gjorde NBF bruk av David Eriksen, Hans Fredriksen, Knut Herstad, Cato Helgerud og Tinius
Corneliussen. I en av disse kampene ble Cato skadet, og vi mistet ham for resten av sesongen.
Søndag 16. februar tok den svensk/norske bandyserien til på ny. Vi fikk Arvika Bandyförening på besøk, og tapte 0–1. Det er
ikke tvil om at det var riktig av NBF å arrangere denne serien sammen med svenske 2. divisjonslag. Nivået ble mer likestilt,
og etter hvert forsvant «svenskerespekten», og vi fikk troen på oss selv. Dette viste seg i landskampen mo Sverige på
Bislett, der David, Hans Fredriksen, Knut Herstad og Tinius var med, mens Cato måtte melde avbud.
3. mars gjestet vi Karlstad, og spilte mot Göta, som samme året hadde spilt seg opp i 1. divisjon, og resultatet ble 0–6. Som
siste match i den svensk/norske serien, møtte vi Mode på Kadettangen, og seiret i en målrik og velspilt kamp.
B-laget ble atter nest best i kretsserien.
1947 tog Sandslån det första DM tecknet på bortaplan mot Älgarna. Göran Bergkvist minns att Eric Thunberg gjorde det avgörande målet 5-4. Övre raden ifrån vänster: Kalle Unander, Evert Sjödin, Erik Thunberg, Axel Edman, Kjell Edin, Oskar Vedin, Hilbert Sjödin (lagledare). Nedre raden ifrån vänster: Sten Lindström, Gunnar Lindström, Arne Nordlander, Gunnar ”gubben” Thunberg och Tage Lejdehorn.
| |
