| 
|
Mange har vel stilt seg selv det spørsmål hva grunnen kan være til Drafns store suksess i bandy, og vi tar vel ikke meget
feil når vi hevder at den i første rekke skyldes sesongoppleggene med grundig forhåndstrening ved siden av den gode lagånd.
Slik var det også i jubileumssesongen, som laget gikk inn for med liv og lyst.
Vi startet på Marienlyst 3. desember mot Brage, den tidligere AIF-mester og kampen var finalen i Reidulfs jubileumsturnering,
utsatt fra forrige sesong. Trass i at det var årets første kamp, ble den ganske velspilt og underholdende, og vi vant 4–0,
således at vi erobret Reidulfs jubileumspokal til odel og eie.
Søndagen etter kunne vi notere oss for en seier over Ready i en treningskamp på Gulskogen. Deretter gikk vi over til vår
første kamp i mesterskapsserien.
På Norges Bandyforbunds ting i 1939 var det bestemt at Ligaen, forsøksvis i to sesonger, skulle deles inn i fire avdelinger
i 1. divisjon, hvor de respektive avdelingsmestere skulle spille semifinalekamper og de to gjenværende en finalekamp.
I vår avdeling møtte vi Odd, Sparta, Mjøndalen og Pors, og her ble resultatet at vi vant våre kamper mot Odd, Sparta og Pors,
mens vi i den avgjørende kampen om avdelingsmesterskapet dessverre måtte se oss slått 1–3 av Mjøndalen.
Den nyopprettede norsk/svenske serien gikk i likhet med den tidligere over to sesonger, men kampfordelingen ble litt
annerledes av hensyn til økonomien, med henholdsvis to hjemmekamper og en bortekamp pr. år for hvert lag. Seriens svenske
og norske lag var henholdsvis Katrineholm, Mode, Köping, Skoghall, Stabæk, Bestum, Skiold og Drafn. Andre juledag var
Katrineholm på besøk i Drammen og spilte en kamp som var meget jevn og hard med resultatet 1–1. Det var utvilsom Drafns
beste kamp i 1939/40.
I Granes jubileumskamper, hvor de deltagende lag var Grane, Drafn, Sarpsborg og Lyn, vant vi 2–1 over Lyn i en hard kamp,
hvor ekstraomganger måtte til. Søndagen etter møtte så laget jubilanten Grane, og her ble det spilt en av våre bedre
bandykamper. Vi vant 3–2 etter ekstraomganger, og gutta kunne forlate banen med sin andre vunne jubileumspokal i løpet av
sesongen. De fikk dessuten hver sin pene plakett.
I privatkamper slo vi Gjøvik, Hamar og en av årets finalister, Bestum, så selv om ikke NM ble erobret, må sesongen betegnes
som god.
Martin Olsen og Hans Kleven spilte to A-landskamper, mens Ove Nyhus var reserve to ganger og Knut Herstad en gang. Knut
Herstad spilte på B-landslaget mot Sverige.
På samme måte som B-laget tapte den avgjørende kretskamp i 1939 mot Skiold, gikk det også nå mot Mjøndalen i 1940. Drafns
B-lag var nesten hver sesong oppe og luktet på kretsmesterskapet, sjelden med gevinst, og den stående vitsen blant gutta var
at det var vanskeligere å bli kretsmester i klasse B enn Norgesmester i klasse A.
| |
