| 
|
Drafn–Boldklubben af 1893 i 1913.
Efter de mange gode kampe Drafn hadde hatt i den forløpne tid, begynte klubbens posisjon å festne sig. Man merket tydelig at
der blev gjort effektivt arbeid, både sportslig og administrativt, og dette satte sitt preg på klubben, og samtidig ga det
store løfter for fremtiden. I 1913 fikk klubben sine første love, og dette hadde ikke lite å si. Man fikk eget sportsutvalg,
hvilket var en fremgang. Tidligere hadde formann og sekretær ledet dette arbeidet, mens der nu blev et eget utvalg som fikk
ledelsen av alt det sportslige i klubben.
Våren 1913 startet klubben med ikke mindre enn 4 lag. Et gamlekarlag blev oprettet, efter henstilling fra interesserte
oldboys. Guttepartiet deltok og disse partier spilte privatkamper, mens A og B deltok i de obligatoriske kamper. Sesongens
største skuffelse var at klubben for første gang siden stiftelsen blev slått ut som kretsmester, idet Ørn i begge opgjør
seiret.
1. mai begynte seriesesongen, idet Mercantile kom på besøk og seiret 5–1. et er nødvendig å tilføie at dette var landets
sterkeste klubb dengang. Senere spiltes mot Ready, seier 1–0, mens vi mot Frigg tapte 0–1. Sommerens store begivenhet var dog
kampen mot Boldklubben af 1893, som påny var på besøk. Det var ikke lett å påta sig et slikt arrangement, men man vilde vise
Drammens fotballtilhengere det beste, og derfor gjorde man sitt for å gjennomføre arrangementet. B93s betingelser var kr.
350,–, en efter datidens forhold stor sum. Kassen var tom, men det lyktes å innsamle pengene som lån av medlemmer. Som et
apropos kan nvnes at da styret satte opp entreen til kr. 1,–, reagerte publikum og man sto utenfor gjerdet og saboterte, og
flere fikk publikum til å holde sig utenfor, inntil Drafn hadde satt ned billettpisen til 50 øre, men da strømmet publikum
inn.
Litt senere kom den engelske klub Dartford FC på besøk, og sålangt fra å være nedbøiet over økonomiske vanskeligheter, gikk
Drafn påny til kamp og påtok sig å ta Dartford til Drammen. Det gikk bra og englenderne lærte bort mange finesser, efter at
de hadde vunnet kampen 4–1.
Høstkampene blev livlige. Først og fremst må da den uavgjorte kamp mot «Russlandslaget» nevnes. «Russlandslaget» var
identisk med en kombinasjon av Grenlands beste spillere – særlig larvikpreget – som var uttatt som landslag og skulle til
Russland for å spille landskamp. Drafn spilte aldeles ypperlig i denne kamp, som endte 1–1, efter at Drafn dessuten hadde
brent 3 – tre – straffespark! Dette hendte på den måte at «Ruslandslaget»s berømte keeper, Asbjørn Aamodt, ikke sto på
målstreken, men gikk ut, hvorfor vinkelen blev betydelig mindre og chansen til å ta ballen blev større. Han reddet tre
ganger, og efter denne eiendommelige hendelse blev det i Norges Fotballforbund bestemt at målmanden skulle stå i mål under
straffespark. Så vant vi over Frigg 3–2, over Ready 4–1, over Lyn/Gjøvik 5–1, Hamar blev beseiret med samme sifre, mens en
ny kamp mot Gjøvik endte uavgjort.
Norgesmesterskapet 1913
1. runde
14/9:
Gjøvik/Lyn–Kvik, Fredriksh. 0–7 Stavanger IF–Brann 6–4
Øvrige lag hadde walkover.
2. runde
21/9:
Mercantile–Brage, T.hjem 8–0 Stavanger IF–Odd 2–5
Ørn–Grane, Arendal wo
Kvik, Fredrikshald hadde walkover.
Semifinale
29/9:
Mercantile–Kvik, Fredriksh. 2–1 eeo Ørn, Horten–Odd 0–3
Finale
13/10:
Odd, Skien–Mercantile 2–1
|
