«ULF»

1905-1910

Ulf blev stiftet den 5. juni av en kameratslig guttekrets, og formålet var å blåse litt liv i fotballsporten, som til da var lite påaktet i byen. Visstnok hadde Drammens Idrettsforening fotball på sitt program, og hadde også noen kamper med endel utenbys klubber, men interessen blant det store publikum var lik null.

Foreningens første styre var såvidt erindres Johan Sæthern, formann, Sverre Dahl, Martin Johannessen, Thorleif Grøndahl og Sigurd Bolstad.

I begynnelsen foregikk øvelsene på Telthusløkken bak Strømsø Folkeskole, hvor også matchene spiltes. Interessen blant de aktive var meget stor, idet der næsten aldri forekom forfall, hverken på treningen eller ved kamper.

Publikumsinteressen var imidlertid meget liten, idet 25 kroner var regnet for bra inntekt i de år, men så var billettpriserne også derefter, idet voksne betalte 25 øre, og barn - hvis de ikke jumpa - 10 øre. Som legitimasjon bor betalt entrè benyttedes røde sløyfer for voksne og hvite for barn.

Efter knappe 14 dagers trening fikk Ulf utfordring fra Drammens Idrettsforening, og kampen blev spillet en onsdags aften med det resultat at Ulf vant fortjent 1-0, og dermed hegemoniet i Drammen. Et hegemoni som klubben i sin 6-årige historie ikke ga fra seg.

Partioppstillingen var såvidt erindres:

1 Birger Pedersen
2 Annar Knudsen
3 Einar Thorgersen
4 Eivind Klæboe
5 Thorleif Grøndahl
6 Sverre Nedberg
7 Birger Elvestad
8 Martin Johannessen
9 Sverre Dahl
10 Johan Sæthern
11 Sigurd Bolstad

Den første tørn utenbys gjaldt Tønsberg, hvor vi skulde kjempe om kretsmesterskapet, og hvor vi først møtte Tønsberg Idrettsforening, som vi beseiret 1-0. Efter en halv times pause måtte vi igjen i ilden. Denne gang mot den fryktede Urædd, Porsgrunn, som da var en av de toneangivende klubber i landet. Det var jo "hård kost" for de unge Ulf-gutter, hvis alder varierte fra 17-20 år. 1ste omgang klartes ganske bra, (0-1-tap), men krefterne strakk ikke til i 2nen omgang, og med resultatet 0-13 forlot Ulferne banen. Gutta følte sig naturligvis handicappet ved å spille to kampe i trekk, men motet var i alle fall ikke knekket, fordi om siste omgan var litt hård kost. Vi braste ivei med ny kamp et par søndager efterpå, denne gang mot Ørn, Horten, som beseiret Ulf 6-0 på Hortens bane.

I 1907 fikk Ulf sitt gjennembrudd. Vi beseiret blant andre Drammens Idrettsforening 8-0 og spilte uavgjort mot Fredrikstad Fotballklubb og Urædd. Begge kamper var altså uavgjort og likeoverfor Urædd var det jo en triumf i betraktning av at klubben året i forveien hadde vtilbrakt Ulf et 13-0-nederlag.

Vestfold krets blev såvidt erindres delt, hvorved Larvik-, Porsgrun- og Skiens-klubbene dannet egen krets. Den farligste motstander i kretsen blev da Ørn, Horten, som Ulf imidlertid beseiret, hvorved klubben blev kretsmester - dette var det første kretsmesterskap som gikk til Drammen.

Som kretsmester det år spilte Ulf semifinalen i Porsgrunn den 10. september og blev da slått av Odd, som var Grenlandsmester det år. Resultatet blev 2-0, begge mål satt inn i de siste 6 minutter. Spillet var jevnt, heller en tankei Ulfs favør, og det var et uheld som forårsaket tapet. Odd spilte så finalekampen mot Oslos kretsmester, Mercantiule, og denne vant 1-0. Ulf hadde i slutten av august måned besøkt Mercantile i Oslo, og tapte på gamle Frogner bane 0-2, begge mål satt inn ved cornerspark.

Tilbake til hovedsiden

I 1908 så det dårlig ut for Ulf, da noen av de eldste på matchlaget måtte på rekruttskolen, likesom 3-4 av den gjenværende «stamme» av spillere fikk interesse for og dyrket rosporten. Det år hadde imidlertid NFF innbudt «Boldklubben af 1893», København, som var den ledende klubb i Danmark de år, til Norgesturnè, og Ulf fikk da som den ledende klubb i kretsen anledning til å stille op mot danskene i Drammen.

Dette gjestespill ga vel støtet til den store publikumsinteressen for fotballen, som siden har særpreget Drammen. Tidligere om årene var det en god dag for den arrangerende klubb om det møtte 2-300 mennesker og da banen ikke var inngjerdet, var det vanskelig å kunne hale mer enn 50-60 kroner. Entrèen var dengang 25 øre over hele banen, og spillerne selv måtte gå omkring i sine fotballdrakter før matchen og selge billetter, så utgifter til en ny fotball og litt selters under pausen kunne bli dekket. Spillerne måtte dengang selv dekke alle sine utgifter til hotell, reiser etc. og var fornøiet med det. Danskene kom til Drammen efter å ha gitt Odd, Skien en leksjon i fotballog med resultatet 13-0. Klubben hadde med spillere som ennu nevnes i danske aviser. Navne som Anton Pettersen, Harald Hansen, Lindgreen og Gaandèll. Sistnevnte løp ytre venstre. Han var i 15 år internasjonal spiller og så hurtig at danskene sa han «løp fire katter svette».

Foran kampen hadde Ulf reklamert ganske kraftig efter den tids forhold, og resultatet var at ca. 4000 mennesker omkranset banen. Mjøndalen sendte sine fotballinteresserte ned for anledningen, og halve byen var der. Og så begynte «opvisningen». Danskene skuffet ikke, og selv om vi visste at de var kontinentets beste spillere, imponerte de stort. Vi i Drammen hadde jo aldri vært vant til denslags målskudd, samspill og driblinger, og Ulferne glemte næsten å spille, så før man visste ordet av det, var fem baller plassert i målet. Da var 9 minutter gått. Første omgang endte 0-9, og i 2nen omgang trykket man et ennu slemmere resultat. Danskene byttet da om således at de beste målskyttere kom i løperlinjen. Forholdet var nemlig at de fikk greie på at «Akademisk Boldklubb», København, som dagen før hadde spilt i Fredrikstad, hadde smørt inn 23 mål på sine norske motstandere, og derfor var det om å gjøre å kunne slå denne rekord. Det gikk imidlertid ikke, ti Ulferne lærte efterhånden å bite fra sig, og 2nen omgang gikk ut med 1-5. Sluttresultatet blev således 1-14. Ikke så værst når man ser hen til Skiensresultatet 0-13 og resultatet to dage senere i Oslo mot Lyn, som tapte 0-11. Sifrene ser stygge ut, men resultatene fra landskampene mot Danmark de påfølgende år lå jo omtrent på samme nivå.

Som nevnt hadde ikke Ulf så mange spillere å råde over det år, så Ulf måtte «låne» en mann fra Njord - Jens Evensen - som spilte ytre venstre og som vel var Norges beste venstreving, og Georg Thoresen, som venstre half. Partiet var dermed: 1 Sigurd Bolstad; 2 Trygve Evensen, 3 Einar Torgersen; 4 Fredrik Seeberg, 5 Thorleif Grøndahl, 6 Georg Thoresen; 7 Victor Bernau, 8 Bjarne Friis-Baastad, 9 Sverre Dahl, 10 Sverre Hansen, 11 Jens Evensen.

På grunn av at det var vanskelig å holde fullt matchparti det år, blev Ørn kretsmester i 1908, men denne tittel vant Ulf tilbake såvel i 1909 som 1910. I 1910 var Njord den farligste motstander i kretsen, og disse to klubbers siste kamp endte uavgjort 1-1. Njords mål er det eneste noen Drammensklubb har satt inn på Ulf under dennes 6-årige beståen. Det fremgår at klubben i de 5 år den bestod, næsten utelukkende drev «fodbold», og klubbens lag gjennem alle år med endel små forandringer var: 1 Birger Pedersen (senere Sigurd Bolstad), 2 Trygve Evensen, 3 Einar Torgersen; 4 Fredrik Seeberg, 5 Thorleif Grøndahl, 6 Olav Wadel; 7 Victor Bernau, 8 Bjarne Friis-Baastad, 9 Sverre Dahl, 10 Birger Elvestad, 11 Stormer. Dessuten deltok Birger Unger, Sverre Owern Pedersen, Sverre Hansen, Mauritz Pedersen og Nils Strøm. Disse siste blev dog senere «fisket» av Njord.

Ulf innehadde i flere år kretsmesterskapet for Vestfold, og den hårdeste konkurrent om dette mesterskap var da, som i Drafns første tid, altid Ørn, Horten. Interessen blandt byens borgere og autoriteter var helt minimal, og arbeidet med å skaffe en ny og bedre plass møtte motstand fra mange hold. Ved et iherdig arbeide og intens pågåenhet og ved personlige bekjentskaper lyktes det tilslutt å få formannskapet til å stille til rådighet plassen bak «Parken», som gjennem mange år blev skueplassen for endel hårde oppgjør både for Ulf og senere Drafn. Plassen fikk de gratis, men arbeidet måtte de utføre selv, men ved fremmøte på en 20-30 mann fra Ulf og Drammen Idrettsforening (hver kveld) med hakker og spader, kunne plassen åpnes våren 1907.

Tiltross for at klubben også hadde skiløpning på programmet, var denne idrettsgren ikke særlig utviklet i Ulf. Visstnok stod de sammen med Drammens Skiklub som arrangør av Drammensrennene, men særlig mange aktive løpere hadde de ikke. Sverre Dahl måtte vel efter datidens forhold regnes som en ganske god kombinertløper, og tok et år 4. premie i kombinert i hovedlandsrennet i Skien. Vårt utmerkede medlem Trygve Skjælsbæk var også en tid medlem av Ulf, og tok også da som senere, en hel den premier som beste hopper. Olav Løvig representerte Ulf i yngste klasse, og tok endel premier for «dagens lengste hopp», som i de tider var meget populært.

Ulfs stille håp i de senere år var nok at Njord skulde gå inn i klubben, da Njordguttene vesentlig var skolegutter, men dette gikk nok ikke. Langsomt men sikkert utvikledes planene til en ny klubb, og høsten 1910 var sammenslutningen et faktum.