Til sesongen 1912

Når skiidretten tok til i Drammen, kan ikke nøyaktig stadfestes, men en vet at det ble holdt skikonkurranser i hopp i 1853 og årene deretter, videre at det fra 1865 ble mere fart i sakene med avvikling av årlige hopprenn. Det var altså hoppingen som fanget interressen, mens langrennsidretten først kom inn i bildet omkring århundreskiftet.

De første utøverne var vesentlig ungdom fra «byens bedre familier», som det het dengang. Sporten var nærmest anonym, og den store publikumsinterressen var ennå langt borte. Bakkene som ble benyttet, hadde guttene selv fått istand i nærheten av sine respektive bosteder.

Det ble blant unge skiinterresserte slått på at en måtte få en klubb eller forening for hele byen. Tanken vant straks forståelse, og 1. mars 1881 ble Drammens Skiklubb stiftet i «De Unges Samfund»s lokaler av 20 ungdommer for «at søge at fremme skiløbning blandt ungdommen i vor by». Allerede 18. februar 1883 ble det første «Drammensrenn» arrangert, og dette renn ble den årlige skibegivenhet helt fram til 1930-årene. Det kan være på sin plass å nevne noen av de mindre skiklubbene som eksisterte samtidig med Drammens Skiklubb, og som gjorde meget for å fremme skiidretten og hadde mange gode løpere som medlemmer: Lauparn, Vidar og Njord.

På generalforsamlingen i november 1905 ble det besluttet at Drammens Skiklubb og Skiklubben Vidar skulle slutte seg sammen under navnet Drammens Skiklubb. I årene fra 1906 og utover hadde klubben få aktive løpere og sto dårlig økonomisk, og oppgaven med å få istand en brukbar bakke oppe i Strøtvedtåsen ble under disse omstendigheter vanskelig å løse. En diskuterte tanken om videre sammenslutning, og da Ski- og Ballklubben Drafn ble stiftet i 1910, fikk denne tanken ny næring.

Tilbake til hovedsiden



Strøtvedtbakken ca. 1910/11.

Sesongen 1910/11:
Fra 1910 ble det likesom mer intrerresse for ski som konkurranseidrett. Den unge klubben vår som hadde skisporten på programmet, allierte seg allerede den første vinteren med Drammens Skiklubb. På nærmere fastsatte vilkår skulle begge klubbene arrangere årets «Drammensrenn» i Strøtvedtbakken, som var satt i god stand. Rennet ble et av de største i vår skihistorie, og HM Kongens nærvær sammen med ca. 6000 undersåtter bidro mektig til å høyne interressen.

«Tiden» skriver: «HM Kongen med følge blev mottatt på jernbanestasjonen og ønsket velkommen av fylkesmann Platou. Utenfor jernbanestasjonen sto kjøretøiene. I første sluffe kjørte politimester Andersen og kaptein Roll, formann i Norges Skiforbund, derefter fulgte HM Kongen med skiklubbens formann, løitnant Thorleif Bache, og i tredje sluffe konsul Erik Bache med direktør Reinhardt (kongelig dansk gjest).»

Det må også nevnes at rennet ga overskudd. Dette innskrenket seg riktignok til kr. 100,00, men en var da kommet over på den riktige siden uten å måtte gå tiggergangen til klubbens velyndere. Etter dette vellykkede renn satte brukseier Gustav Skarmarken opp den første «Drammenspokal». Den skulle vinnes tre ganger av beste Drammens-gutt, og er vel kanskje den største som noen privatmann har skjenket.

Løperne våre vant i løpet av vinteren 28 premier.