Til sesongen 2015 - Til sesongen 2017


Cardus:

Et idrettsliv

DRAMMEN: Jeg henter en sleiv, siden jeg er så sleivkjefta! Knut Erik Danielsen (75) ler hjertelig, og beveger seg mot kjøkkenet for å hente noe å spise napoleonskaken med. Kommentaren er typisk. Danielsen er et ja-menneske som alltid har en vits på lur. Han beveger seg stivt og sakte.

Et langt liv med toppidrett har satt sine spor, og knærne er ikke som i glansdagene på bordtennislandslaget.

I Idretts-Norge er han bedre kjent under kallenavnet «Cardus», som betyr en kar som er dus med alle. Det kan virke som den påstanden er sann. På skryterommet i borettslagsleiligheten han deler med samboeren Lise, henger det bilder av Danielsen med fotballandslagstrener Egil «Drillo» Olsen, russiske bandystjerner og hilsener fra blant andre Rosenborg-legenden Nils Arne Eggen. I tillegg er han æresmedlem i den russiske bandyklubben Jenisej.

Foruten å ha jobbet som massør for hele seks forskjellige landslag har han en imponerende merittliste som idrettsutøver. 43 kretsmesterskap, 18 østlandsmesterskap, tre fylkesmesterskap i ulike idretter, samt et ukjent antall landskaper i bordtennis er fasiten etter et langt idrettsliv. I tillegg har han jobbet i avisene Fremtiden og Drammens Tidende i til sammen over 60 år. Man kan trygt si at «Cardus» har hatt et rikt og innholdsrikt liv. Men det var ikke selvsagt at det skulle gå slik.

Alkoholhelvete
Knut Erik Danielsen ble født i Schwartz gate på Strømsø i Drammen i 1936. Både moren og faren drakk, og Danielsen beskriver hjemmet deres som et alkoholhelvete.

Han måtte begynne å jobbe etter folkeskolen for å tjene penger til å dekke foreldrenes alkoholforbruk. Da var han bare 13 og et halvt år gammel. Han hadde allerede skaffet seg sin første jobb som avisbud i en alder av elleve år, for å kunne kjøpe seg klær.

Det kunne gått ille. Idretten ble redningen.

– Gamle gress var nærmeste nabo, og jeg begynte å trene for å komme inn i et annet miljø, forteller Danielsen.

På det mest aktive dro han på bordtennistrening klokken 9, bandytrening klokken 13 og hockeytrening klokken 21.

Gutta i gata
Men Schwartz gate var ikke bare et helvete. For Danielsen var det også «lyckliga gatan», hvor han kunne glemme problemene og være med kameratene som bodde der. De var åtte, som alle brant for idretten. «Gutta i gata» kaller han dem. Sju av de åtte skulle ende opp på et landslag. Som yngstemann ble han hele tiden utfordret til å bli bedre, og han kunne stå og trene med tennisball for å forbedre venstrebeinet sitt i fotball.

– En av mine gladeste dager var da jeg kom på A-laget i bandy sammen med resten av gutta. Før hadde jeg båret bagene for dem, da fikk jeg min egen bag.

Foruten idrettsinteressen ble militæret et vendepunkt for Danielsen. Han ble utkalt i januar 1956 og fikk sjansen til å flytte bort fra foreldrene.

– Det var i militæret jeg ble voksen. Jeg fikk aldri noen lærdom hjemmefra. Jeg har aldri fått noe gratis.

Han tok massasjeutdannelse under tjenesten. Det var den første ordentlige utdannelsen han fikk, og dannet grunnlaget for en karriere som skulle ta ham med verden over.

Har opplevd mye
For Danielsen har sannelig opplevd mye rart. Han har pendlet til Moskva som massør for det russiske bandylandslaget, som alltid hadde følge av KGB-agenter under mesterskap. Og da han var med Lillestrøm på treningsleir i det gamle Øst-Berlin våren 1989, fikk han personlig overrakt klubbvimpelen til fotballaget Dynamo Berlin av selveste DDR-leder Erich Honecker.

Og Danielsen har enda flere historier på lur. Han forteller om da han overnattet i huset til den svenske sangeren Lill-Babs under bandy-VM i Sverige, som tilfeldigvis hadde kjøpt hotellet han skulle sove på, men som var fullt. Og da han skulle hjem fra treningsleir i Frankrike med Lillestrøm havnet han ved siden av skuespilleren Joan Collins, kjent fra tv-serien «Dynastiet». Da de landet, hadde Lillestrøm-spillerne spurt ham: «Cardus, hva med autografen»?
– «Nei, hun spurte aldri», svarte jeg da, forteller Danielsen og humrer i godstolen.

Og da han var i London med bordtennislandslaget i 1966, ville det seg slik at det engelske fotballandslaget, som spilte VM på hjemmebane, trengte en massør. Danielsen meldte seg selvfølgelig til tjeneste. Med stjerner som Gordon Banks og Bobby Charlton på laget, vant England til slutt mesterskapet.



Tilbake til hovedsiden


Nyter stor respekt
Det er ingen tvil om at Danielsen er en dyktig massør. Han har fått mye av æren for å ha reddet karrieren til Jostein Flo, som var tilnærmet fotballinvalid da han gikk til Strømsgodset fra Sheffield United i 1996. Alle fotballinteresserte drammensere vet hvordan det gikk. Etter å ha havnet på massasjebenken til «Cardus» kom han seg på beina, storspilte for Godset og havnet tilbake på landslaget. Selv hevder Danielsen at mange andre også fortjener heder for å få eldste Flo tilbake på banen. For det er slik han er.

Man må være ydmyk, og ikke tro at man er noe, sier han.
Den holdningen har skaffet ham mange venner og stor respekt i idrettsverdenen. Da fotballandslaget spilte kamper på Ullevaal på 80- og 90-tallet pleide alle spillerne å stanse opp etter oppvarmingen. Så ville de kikke opp på tribunen der Danielsen satt, klappe og rope «Cardus».

Danielsen kan trygt se tilbake på et langt og innholdsrikt liv. Det kommer godt med når øynene nå sakte svikter. Han vet at han snart vil miste 95 prosent av synet, men vil leve på minnene fra idrettskarrieren. Allikevel kommer han med en oppfordring til alle kjente.

– Hvis noen ser meg i byen og jeg ikke hilser, så er det ikke fordi jeg overser dem. Jeg blir veldig glad hvis de allikevel kommer bort for en prat.

MILEPÆLER:
Lykkeligste øyeblikk: Da jeg begynte i militæret og kunne bli voksen.
Sørgeligste øyeblikk: Da den yngste datteren min fikk en svulst i hodet i 1992, og måtte operere.
Lokalhistorisk hendelse som har gjort mest inntrykk: Da tyskerne sto med mitraljøser på bybrua i Drammen under andre verdenskrig.
Global hendelse som har gjort mest inntrykk: Atombombene i Hiroshima og Nagasaki. Det var uvirkelig.
Dette angrer jeg på at jeg gjorde: Noen ganger har jeg stolt litt for mye på noen mennesker.
Dette angrer jeg på at jeg ikke gjorde: At jeg ikke fikk en ordentlig utdannelse på grunn av foreldrene mine.
Det viktigste livet har lært meg: Det å kjenne mange mennesker.

17.01.1936: Født på Strømsø i Drammen.
1945: Meldte seg inn i ski- og ballklubben Drafn.
1955: Fikk jobb som stereotypør i avisen Fremtiden.
1956: Meldte seg inn i Bergfast bordtennisklubb.
30.12.1956. Giftet seg med sin daværende kone.
Januar 1956 til juli 1957: Var i militæret og tok massasjeutdannelse.
14.06.1957: Fikk sin første datter.
1958: Første jobb som massør i Strømsgodset.
01.10.1961: Fikk sin andre datter.
1966: Var massør for det engelske fotballandslaget som senere vant VM samme år.
11.02.1968: Fikk sin tredje datter.
1969: Fikk hederspris av Buskerud bedriftsidrettskrets.
11.10.1971: Fikk sin fjerde datter.
1984: Fikk jobb som massør for det norske bandylandslaget. Var der i fire år.
1985: Ble æresmedlem i den russiske bandyklubben Jenisej.
1986: Skilte seg fra sin kone.
1987: Fikk hederspriser av både Buskerud bandykrets og Norges Bandyforbund.
1988: Fikk æresdiplom i fotballklubben Aurskog.
1994: Ble samboer med Lise Åsmundseth i Sande.
2003-2009: Massør for det norske håndballandslaget.
(Foto: MAGNUS BUER)


Lagoppstillingen til Drafn som ble østlandsmestere i 1954. Knut Erik Danielsen var lagets kaptein og fus i alt. (Foto:

MAGNUS BUER)