Til sesongen 1991/92 – Til sesongen 1993/94

Sesongen 1992/93:
Treningskamper:              NM rinkbandy:
Drafn–Røa             3–2    Drafn–Ready           9–7
Drafn–Frem 31        10–0    Drafn–Solberg	   5–9
Drafn–Røa             1–4    Drafn–Mjøndalen       7–7
Drafn–Vänersborg, Sv. 1–7                   
Drafn–Blåsut, Sv.     7¬3    World Cup, Ljusdal:
Drafn¬Villa U23, Sv. 10–4    Drafn–Edsbyn, Sv.     0–3
Drafn–Strømsgodset    7–0    Drafn–Boltic, Sv.     1–3

                             Drafn–Sandviken, Sv.  0–9
Sarpen cup:             
Drafn–Solberg	      1–2    Drafn–Sarpsborg	   1–4
Drafn–Ready	      7–4    Drafn–Forsbacka, Sv.  2–2

Eliteserien:
Drafn–Solberg	 5–5	5–4	2–7
Drafn–Røa	 3–3	9–4	5–8
Drafn–Ready	 3–3	2–2	5–3
Drafn–Mjøndalen	 2–5	0–3	6–4
Drafn–Sarpsborg	 4–5	0–16	2–4
Drafn–Skeid	 6–4	2–2	3–5
Drafn–Stabæk	 1–3	1–5	1–9

Avbrutt kamp:
Drafn–Skeid (40 min.)	0–0


Elite A

1  Stabæk      21  20  0   1  154- 52  40
2  Sarpsborg   21  13  2   6  121- 74  28
3  Mjøndalen   21  11  2   8   91- 73  24
4  Solberg     21  11  1   9  105-100  23
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
5  Drafn       21   5  5  11   67-104  15
6  Skeid       21   6  2  13   68-115  14
7  Røa         21   5  3  13   83-118  13
8  Ready       21   3  5  13   70-123  11

Bandygutter...

 Tilbake til hovedsiden


Drafn bandy 1992/93, bak fra venstre: Per Olaf Stampe, Thomas Myhre, Stian Paulsen, Øystein Thorkildsen, André Hansen, Ståle Brandsrud, Anders Palmberg, Trond Nilsen, Terje Thorstensen og Arve Brudheim. Foran: Anders Olsen, Kenneth Holth, Kim Rune Borgersen, Jon Terje Svendsen, Stian Møller, Espen Tafjord og Rune Wilthil.

 Mange vil trolig hevde at årets sesong er den dårligste i klubbens historie. Med rekordnederlaget 0–16 for Sarpsborg og på kanten av stupet til nedrykk fram til få kamper gjensto, kan det være besnærende å hevde det. Det er ingen grunn til å underslå at vi har hatt en dårlig sesong. Likevel ble vi nummer fem, og Drafn har endt lenger ned på tabellen før og kommet tilbake.

Men resultatene og plasseringen denne sesongen et varsko til klubben. Amatørskapets tide er forbi i bandyen. Med opptil seks fellestreninger i uka, med konkurrenter som kjøper seg suksess ved import av russere, kan ikke vi i Drafn lenger sitte på gjerdet og drive som vi alltid har gjort. Bandyen og miljøet rundt sporten har endret seg. Spørsmålet er om Drafn har endret seg raskt nok.

Skal Drafn henge med, må det sportslige støtteapparatet profesjonaliseres. Dette må til om vi skal beholde de spillerne vi har, og det må til om Drafn skal henge med i toppen av norsk bandy.

Det faktum at Drafn nå er den eneste eliteserieklubben uten kunstis, har gjort det vanskelig. Det er tungt å serve et miljø der de viktigste forutsetningene mangler. Det er også vanskelig å finne sponsorer til en klubb som driver i sitt nærmiljø kun én måned i året.

Vi står også foran et generasjonsskifte. Flere av spillerne våre begynner å få noen år på baken. Ambisjonene er ikke de samme lenger. Det positive er at vi har fått opp en del juniorer igjen. Hele sju spillere med junioralder har vært innom A-laget denne sesongen.

Juniorene stilte opp i 3. divisjon med fine resultater. Oppmannen nevner at kanskje lederne i fotballavdelingen burde appellere til sine spillere om å delta i bandy på vinterstid. Dette virker i grunnen noe underlig, all den tid laget har brukt hele 40 spillere!

Guttelaget var en liten gjeng som ble offer for skader, skole og arbeid. Et par viktige spillere valgte å prioritere fotball, og dermed ble sesong under pari, med fem meget store tap.

På småguttenivået er vi dessverre kommet inn i en ond sirkel i Drafn. Når naturisen svikter har det sportslige tilbudet blitt tynt, og dermed også rekrutteringen. Resultatet ble en sesong under middels.

Lilleputtlaget ga alt de hadde av innsats, likevel havnet de nest sist på tabellen. Har de andre lagene våre dårlige forhold, så har lilleputtene det verst. Tilvist en liten bane på treningsfeltet utenfor stadion, med meget dårlig belysning, er det ikke til inspirasjon og motivasjon.