Serie- og norgesmester 1990/91: Bak fra venstre: Dag Christensen, Jon Røgeberg, Stefan Johansson, Ståle Brandsrud, Trond Ødegård, Knut Olaf Kristoffersen, Terje Thorstensen, Trond Nilsen, Morten Wang, Kenneth Holth, Per Torgeir Waage, Kjetil Sagen Høst, Leif Arne Steingrimsen, Ronny Presberg, Børre Ekeberg og Rolf Lorentz Langeland.
Sesongen har vært en av klubbens beste. A-lagets Norgesmesterskap og seriemesterskap er en sportslig bragd som vil skape positive ringvirkninger i klubben og bandyen i Drammen. Guttelagets NM-finale bekrefter at det nå arbeides godt i avdelingen. Vi er nå i den situasjon at vi neste sesong vil stille lag i alle aldersbestemte klasser, fra og med eldste knøttelag. Oppfølgingen på de yngre knøttelagene er en oppgave som skal ivaretas.
Sesongen har ellers vært preget av arbeidet med kunstfrossen bane i Drammen. Vassenga kunstisbane i Mjøndalen ble åpnet i høst, og har allerede hatt positiv betydning for bandyen i distriktet, men det har også vist seg at kapasiteten er for liten. Debatten om bane i Drammen ble av andre årsaker aktualisert. Som byens ledende bandyklubb måtte vi stå sentralt i planlegging og debatt. Dette arbeidet ble ivaretatt av Kjell Borgersen, som gjorde en meget stor god jobb. Det er vanskelig å tenke seg prosjektet realisert de nærmeste 2–3 årene, men det er vesentlig at man nå ikke slipper planene, og det er grunn til å anmode Kjell om fortsatt å føle opp arbeidet.
A-lagets nevnte NM er det første siden 1973. Endelig opplevde vi en skikkelig jubelsesong igjen, Drafn er tilbake på tronen. Selv om vi hadde godt treningsutbytte av vår tradisjonelle treningsleir i Trollhättan, hadde vi mistet nøkkelspillerne Ståle Mikkelsen og Hans Simensen, og det hersket derfor en reservert optimisme i stallen.
Vi fikk skader og sykdom, men hang likevel med i tetbildet i grunnserien. Til Elite A var stallen frisk og skadefri, og spillet begynte å gli. Kun ett tap og tre uavgjorte vitner om det. Grunnspillkampene mot Elite A-lagene ble regnet med i sluttabellen, slik at vi endte med 21 poeng etter 9 seire, tre uavgjorte og tre tap.
Vi må melde at vi var heldige med trekningen i sluttspillet. Røa ble i kvartfinalen en transportetappe, og i semifinalen møtte vi Skeid, det laget vi har hatt best tak på i det siste. I finalen mot Solberg på Vassenga var innsatsen stor. Enkelte av spillerne har vært med så lenge, og hadde nesten gitt opp håpet om et NM. Nevnes må Morten Wang, som kom med i stallen allerede i 1975, og har ventet i 16 år på dette!
B-laget hadde en middels sesong, kun fire kamper ble spilt. Det ble to seire og to tap, og mange unge gutter gjorde at dette var mer et rekruttlag enn B-lag.
Uten juniorlag ble de to guttelagene våre eldste rekrutter. Det var enorm oppslutning om treningene, og stemningen var høy under treningsleiren i Örebro, der begge lagene var med. Førstelaget klarte en 2. plass i serien, og tapte for 4–6 Snarøya i NM-finalen, noe som absolutt kan applauderes.
Årets småguttelag ble på mange måter et nytt mannskap med spillere samlet fra flere klubber. Det ble en middels sesong, med finale mot Boltic i Voldsløkka Cup som høydepunkt.
Vi stilte tre lilleputtlag (født 1978, 79 og 80), med sterkt varierende resultater, men meget god innsats.
Jon Røgeberg og Ståle Brandsrud har deltatt på A-landslaget.