Til sesongen 1982/83 – Til sesongen 1984/85

Sesongen 1983/84:
Seriekamper:       H    B    Treningskamper:
Drafn-Skeid       1-2  6-5   Drafn-Sarpsborg   3-1
Drafn-Mjøndalen   7-3  2-7   Drafn-Mjøndalen   1-3
Drafn-Solberg     2-4  4-5   Gripen, Sv.-Drafn 3-1
Drafn-Røa         4-2  4-3   Mjönes, Sv.-Drafn 1-4
Drafn-Sagene      9-3  4-0   Drafn-Strømsg.    2-3
Drafn-Ullevål     5-2  2-11  
Drafn-Skiold     13-2  3-3   Cupkamper:
Drafn-Strømsg.    2-1  4-5   Drafn-Drammens BK 5-1
Drafn-Stabæk      4-5  2-10  Drafn-Åssiden     3-3
Drafn-Stabæk (sf) 3-2  3-7
Drafn-Stabæk (sf)      5-8
Drafn-Solberg (bf)     1-8

1. divisjon:
 1  Solberg        18  15  1   2  104- 37  31 
 2  Stabæk         18  13  2   3  111- 53  28 
 3  Mjøndalen      18  13  1   4  102- 56  27 
 4  Drafn          18   9  1   8   78- 73  19
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
 5  Skeid          18   7  4   7   58- 69  18
 6  Røa            18   8  1   9   72- 77  16
 7  Ullevål        18   7  2   9   72- 75  16
 8  Strømsgodset   18   7  1  10   88- 63  15
 9  Sagene         18   2  1  15   48-132   5
10  Skiold         18   1  2  15   47-143   4

Semifinaler
Mjøndalen-Solberg      6-1   5-4
Stabæk-Drafn           2-3   7-3   8-5

Damelaget:

Drafn-Hasle/Løren      4-3
Drafn-Vålerengen B     6-5
Drafn-Vålerengen A     1-3
Mjøndalen-Drafn        1-15
Manglerud/Star B-Drafn 1-15
Drafn-Manglerud/Star A 5-5
Haslum-Drafn           1-0
Drafn-Vålerengen       1-18 semifinale
Drafn-Manglerud/Star   1-1 (3-4 str.) Bronsefinale


Tabell:
1
3
4
5
6
7
8
9
10

Nok en gang vant damene asfaltcupen, og kaptein Jorun Halmrast måtte ta med seg sølvtøyet hjem.

 Tilbake til hovedsiden


Fra kampen i Mjøndalen (2–7).

 Også dette året var A-laget nære ved å komme til NM-finalen. Det gikk ikke like glatt som forrige året i serien, da de med nød og neppe ble nummer fire og siste klubb til å kvalifisere seg til sluttspillet.

Men i semifinalen mot Stabæk på Marienlyst, spilte de på sitt beste og satte Bærumslaget på plass med 3–2. Dermed var vi sikret omkamp, selv med tap i returoppgjøret. Men på Stabekkbanen hadde vi vansker. Vi tapte hele 3–7 i returoppgjøret, og dermed fikk Stabæk hjemmebane i omkampen. Vi gjorde en mye bedre kamp, en fin propaganda for bandysporten, men det ble for mange lettkjøpte mål imot, slik at vi tapte kampen 5–8, og Stabæk sikret seg finaleretten.

I bronsefinalen var tydeligvis våre gutter lite inspirerte, og Solberg fikk på Marienlyst liten motstand og vant 8–1.

For A-laget var dette en sesong med en rekke skader. Kun i hjemmekampen i semifinalen hadde vi et skadefritt mannskap på isen. Det forklarer kanskje sitt om hvorfor vi fikk så ujevne resultater, som svingte fra seier 7–3 over norgesmester Mjøndalen til tap 2–11 mot nyopprykkede Ullevål.

Igjen har våre gutter representert Norge; Per Torgeir Waage ble til overmål kåret til turneringens beste keeper i Sovjetunionen, hvor også Rolf Lorentz Langeland og Dag Vidar Kristoffersen deltok. Også Jon Røgeberg fikk med seg en landskamp før han ble skadet rett foran seriestart. Ståle Brandsrud representerte på juniorlandslaget. For øvrig er situasjonen i junioravdelingen ikke tilfredsstillende. Det er trist at en i bandyklubben Drafn nærmest med lettelse skriver i bandystyrets beretning at vi stilte lag i alle klasser. Den lave aktiviteten kan ha noe med mangel på trenere og ledere til de unge.

Damelaget holder seg på toppen. Tredjeplass i 1. divisjon kan gå rett til semifinale. Der ble det imidlertid 1–18 mot Vålerengen, i en kamp der taktikken åpenbart var feilvalgt. I bronsefinalen ble det nok et nederlag, denne gang på straffeslag mot Maglerud/Star med 3–4.


Damelaget under ledelse av Vidar Karlberg.

 Damelandslaget? Var ikke Jorun med en gang?