Til Sesongen 1979/80
Å starte et landslag . . .
I fotballsesongen 1979 var Drafns herre- og damelag et helt spesielt miljø. Der hvor herrelaget ferdes, var også damelaget. Under en høytidsstund på Kings Arms Pub og Grill en varm sommerdag, henvendte Grete Nilsen og Birgitta Winnæss seg til damelagets oppmann, Asbjørn Nordem Karlberg. De lurte på om de ikke skulle spille bandy om vinteren. Oppmannen hadde selvfølgelig allerede tenkt tanken, men slått den fra seg. Han argumenterte overfor damene at: – Hvem i all verden skal vi spille mot? Hvis vi får elleve–tolv spillere, skal vi være fornøyd med å spille mot hverandre?Spørmålet ble lagt dødt.
Senere samme høst fikk derimot oppmannen snusen i at Norges Bandyforbund hadde fått en invitasjon fra selveste Orvar Bergmark i Örebro. Svenskene skulle arrangere en uoffisiell EM-turnering, og Norges tilstedeværelse var ønsket. Det norske bandyforbundet visste ikke fram og tilbake i saken, før Karlberg tok kontakt og sa: – Vi har seksten damer som ønsker å spille bandy, og vi stiller oss herved til disposisjon dersom NBF svarer ja på invitasjonen. Fra forbundet ble det svart: – Sett i gang trening, så tar vi kontakt når det blir snø og is...
Seksten jenter under ledelse av herr Karlberg satte i gang med tørrtrening med køller og baller og gledet seg til isen skulle legge seg på Marienlyst. Ja, de var et par turer på vannene med gyngende is, og de trente to ganger i uka fram til nyåret. Snart var de femten, og snart var de fjorten. Det var ikke alle som fikk til dette med å kombinere køllebehandling med å skli rundt på skøyter. Men èn av dem ville ikke gi seg, selv om overlæret etter hvert ble ganske slitt. Mer om dette senere.
Utpå nyåret kom det beskjed fra Per Fredrik Wright, den ikke ukjente: – Kom en tur på idrettshøyskolen, så skal vi ha landslagstrening. Og Drafngjengen møtte lydig opp. På dette tidspunktet talte vi seks jenter og en oppmann. Jenta som ikke greide seg uten overlæret, gjorde et siste desperat forsøk på å komme med, og gikk i buret. Dette gikk fint, og vi stilte dermed med keeper og fem utespillere. På Idrettshøyskolen møtte vi en gjeng ishockeyspillere av litt ymse kvalitet, samt en trupp av ubestemmelig art. Etter litt oppvarming og teknikktrening, ble det spilt en kamp. Resultatet var ikke viktig, men at det ble spilt en kamp...
På neste landslagstrening utgjorde drammenskontingenten ett lag, som senere skulle bli til Drafns damelag. Motstanderne var sammenrasket, men inneholdt et par virkelig gode spillere. ved tredje landslagssamling ble det kunngjort at alle Drafns spillere var uttatt til turneringen. Siden vi hadde trent ivrig, mens Oslo-folkene hadde øvd mer sporadisk, ble det også uttatt seks av dem. Senere forlangte Forbundet at også en trettende spiller ble tatt ut – en bergenser! Hun var riktignok norsk mester i sviktstup, men hun hadde bandy som fag på Idrettshøyskolen, så da så...
Vi kunne nesten ikke vente til 28. februar, men trente ivrig videre.
De utvalgte var:
1 Liv Kari Fjellhammer, Teisen
2 Eva Gundersen, Vålerengen
3 Nina Johansen, Vålerengen
4 Hilde Johansen, Vålerengen
5 Jorun Halmrast, Drafn
6 Aud Kjemperud, Drafn
7 Birgitta Winnæs, Drafn
8 Torunn Kjønnerud-Larsen, Drafn
9 Trude Sørlie, NIHI
10 Lill Karin Svendsen, Kjelsås
11 Elin Høyland, Drafn (Mandal)
12 Vivi Johansen, Drafn
13 Turid Blixt, NIHI (Bergen)
Trond Bardalen, hovedleder, Nybyen
Asbjørn Karlberg, trener, Drafn
Svein Enger, matr. og mass., Nybyen
Boye Skistad, NBF
Drafns landslagsspillere før avreisen til Örebro: Bak fra venstre: Torunn Kjønnerud-Larsen, Vivi Johansen, Aud Kjemperud, Jorun Halmrast og Elin Åsbjørg Høyland. Foran: Boye Skistad, Asbjørn Karlberg og Birgitta Winnæss. (HEI, HVA gjør Boye Skistad i Drafn-sammenheng???).
Vårt første damelandslag i bandy, bak fra venstre: Torun Sørli, Jorun Halmrast, Lill-Karin Svendsen, Hilde Johansen, Elin Åsbjørg Høyland, Birgitta Winnæss og Torunn Kjønnerud-Larsen. Foran: Eva Gundersen, Turid Blixt, Liv Kari Fjellhammer, Vivi Johansen, Aud Kjemperud og Nina Johansen.
Tilbake til hovedsiden
