Til sesongen 1963/64Til sesongen 1965/66

Sesongen 1964/65:
Drafn-Tåsen         6-5      Drafn-Sparta      4-1
Drafn-Sagene        0-2      Drafn-Mjøndalen   4-3
Drafn-Bragerøen     4-0      Drafn-Skiold      1-2
Drafn-Strømsgodset  1-6      Drafn-Ready       4-4
Drafn-Tåsen         1-0      Drafn-Skeid       0-1
Drafn-Skiold        1-1      Drafn-Stabæk      0-3
Drafn-Ready         2-2      Drafn-Tåsen       4-2
Drafn-Skeid         2-3      Drafn-Skiold      4-2
Drafn-Stabæk        3-2

1. divisjon, pulje 1:
1  Skiold    10   7  2  1   30-19  16
- - - - - - - - - - - - - - - - - - -
2  Skeid     10   5  2  3   14-17  12
3  Drafn     10   4  3  3   21-20  11
4  Stabæk    10   3  1  6   24-22   7
5  Tåsen     10   3  1  6   23-25   7
6  Ready     10   3  1  6   23-32   7

Juniorlaget 1965, bak fra venstre: x, Roar Hansen, x, x, x, x, x, x, x, x, x, x, x, x, x.


Tekst...


Tekst2...


Tekst 3...


Tilbake til hovedsiden


Tekst 4



Det var med stor optimisme man innen Drafn så sesongen i møte, da hele fjorårets mesterskapslag med åtte førstegangs norgesmestere var gått i trening. Som oppmann hadde rutinerte Leif Klemetzen overtatt tøylene, og som medhjelpere hadde han «parhestene» Thorleif Sagen og David Eriksen. Dessverre inntraff det kjedelige under forhåndstreningen at Gunnar Fossum fikk slått opp skaden fra 1963, og etter råd fra legen måtte den gode Gunnar gi lagledelsen beskjed om at han måtte legge opp for godt. Man visste at savnet av goalgetteren Gunnar Fossum ville bli sterkt, men trodde likevel at man hadde tilstrekkelig med unge emner til å fylle plassen. Det skulle imidlertid vise seg at det ikke er alltid at kartet stemmer med terrenget.

Allerede etter første seriekamp mot Ready på Marienlyst, som endte uavgjort 4–4, fikk ekspertene bange anelser, og ettersom serien skred fram med flere uavgjorte resultater og endog knepne nederlag, var det klart at laget ikke på noen måte kunne kopiere siste sesongs fine resultater. Ja, etter halvspilt serie og bare fire poeng, befant man seg i den situasjon at NM-forsvareren faktisk var i nedrykningsposisjon. Nå samlet imidlertid guttene seg bra, scoret syv poeng på de siste fem kampene, og endte tross alt på en solid tredjeplass i avdelingen.

Også ellers på bandyfronten var sesongen lite minneverdig. B-laget hadde en middelmådig sesong, og i junioravdelingen var faktisk guttelagets andreplass i kretsserien det mest positive som kan berettes. Hadde det ikke vært for ildsjelen Nils Arvid Wam, som etter et par års «forpostfektninger» endelig lyktes i å få med seg 11 gamlekarer på et oldboyslag, hadde klubben blitt uten mesterskap dette året. Nå begav det seg slik at disse 11 gled igjennom serien på bare rutine, og med kun ett tap kunne de innkassere tittelen oldboysmestere 1965.

Sesongen kan ikke forlates uten et par ord om VM 1965, som ble arrangert i Sovjetunionen, og hvor Norge stikk imot alle tips gikk bort og erobret sølvmedalje. Drafnguttene Einar «Bror» Andersen, Roar Løwer Nilsen og Per Fredrik Wright var i troppen, spilte samtlige kamper og fikk god presse.

Av andre representasjoner nevnes at Roar «Hjallis» Hansen også dette året spilte på Ungdomslandslaget mot Sverige.


Bandylandslaget på tur. Mange Drafn-gutter her. Kom hjem med sølvmedaljer fra VM.