Til sesongen 1963 – Til sesongen 1965 Sesongen 1964: Sesongen hadde uendret ledelse fra forrige sesong, nemlig Andreas Wam som oppmann og med Gunnar Hovde som glimrende nestkommanderende. Arrangementsintensjonene var de samme som foregående år: Marienlystsprinten skulle gjentas, Jordbærkollrennet skulle fortsettes, og ikke minst var et nytt Drafnkollrenn på tapetet. Treningen ble fra tidlig om høsten drevet fra hytta i bakken, men heller ikke i år kunne tillitsmennene si seg helt fornøyd med fremmøtet. Man er klar over at mange legger opp sitt eget program og således driver på egenhånd, men det ville vært ønskelig med en bredere oppslutning om fellestreningene. Man har i de tre foregående årene kunnet rapportere om relativt gode sesonger, både sportslig og arrangementsmessig, men det virkelige gjennombruddet som vi gjentatte ganger har ytret ønske om skal komme, har ikke funnet sted. Vi tenker da på at en eller annen av de aktive skal ta skrittet opp i den norske eliten og dermed automatisk tilhøre verdenssssstoppen. Heller ikke denne sesongen skulle fremvise en slik utøver med Drafns merke på klubbgenseren. Det virker som om vi stagnerer på et godt kretsnivå, men dette er dessverre ikke tilstrekkelig til at den nasjonale pressen kan ta fram de fete typene på sentrale plasser i sine spalter. Avstanden fram til toppen er fremdeles markant. En kar som Bjarne Sørum er et typisk eksempel på dette forholdet. Mange trodde at han snart skulle trekke opp mot toppsjiktet, men det har blitt med KM-titler og ellers beskjedne plasseringer i Norgesmesterskapene. Naturligvis må Sørum roses for sine tre KM på 15 km, 30 km og stafett, og likeledes har folk som Kjell O. hansen og Arnold Amundsen vært hyppig forekommende navn i Drammenspressens resultatlister fra lokale skiarrangementer. Men konklusjonen må bli at vi igjen må se nedover i rekkene, blant våre gutter og juniorer, for om mulig å få øye på gjennombruddstalentet. Fjorårets sesong presenterte spesielt Ståle Engen, og denne sesongen fortalte at det er først og fremst han vi må sette vår lit til og satse på i kommende sesonger. Ikke så å forstå at han er eneste talentet i den yngre garde, men konturene av en ener kan liksom skimtes mer tydelig her enn hos de andre. Nevnes bør imidlertid også Svein Smedsrud, Arild Ellefsen og Arild Strøm Andersen, alle med treningsiver og gode plasseringer. Et pluss på kombinertfronten kan muligens også være et pluss å nevne fra denne sesongen. Jens Erik Johannessen, Rolf Erik Gilhuus og Ole Rudolf Gilhuus har alle hevdet seg bra i denne disiplinen. Tilbake til hovedsiden

Tore Gilhuus. Seniorhopperne hadde en middels sesong, med Gunnar Lie, Hans Nilsen og Jarle Røren som premievinnere, dog ingen av dem med spesielt fremragende innsatser. Også her må det settes lit til juniorgarden med Tore Gilhuus i spissen, Geir Spanli, Per Hennum Nilsen, Tore Gulvang Hansen og John B. Ottersen hører også avgjort til dem man kan vente seg større ting av i tiden fremover. Premiehøsten denne sesongen er totalt om lag 180, herav 35 førstepremier. Tilbakegang i forhold til fjorårssesongen, men omlag på samme nivå som vinteren 1961/62. Jordbærkollrennet måtte i år avlyses grunnet snømangel, mens Marienlystsprinten kunne gå etter programmet. Omtrent hele den norske eliten var på plass, og et morsomt renn ble det. Omlag 2000 tilskuere kunne imidlertid ikke unnlate å legge merke til visse svikt i det tekniske opplegget. Rennets økonomiske utbytte var heller ikke brukbart, og det var klart at arrangementet måtte tas opp til nøye vurdering om tiltaket skulle bli tradisjon. Drafnkollrennet ble sportslig sett meget vellykket også i år, men publikumsinterressen var denne gang ikke på høyden. Mange hevder at vi måtte tilbake til søndagsrennene for å gjenerobre publikumstilslutningen, men vårt partnerskap med andre arrangører for å skaffe løpere, hadde til en viss grad bundet oss til lørdager. Aller sist: 50-mannskonkurransen Drafn–Lyn gikk av stabelen i Drafnkollen, og 61 medlemmer maktet å forsvare seieren fra i fjor, og dermed 2–1 ledelse til Drafn i denne hyggelige skimønstringen.