Til sesongen 1960 – Til sesongen 1962 Sesongen 1961: Bjørn Nielsen tok gjenvalg som skioppmann, og som trenere fungerte Roald Kalmo og Gunnar Lie. Nielsen hadde spesielt tro på langrennsfolket, mens hopperne ikke viste den rette treningsiveren, da bortsett fra Gunnar Lie. Fire mann fra vår langrennsstall var på treningskurs i Nordmarka under ledelse av Kristen Kvello. Vi skal arrangere internasjonalt hopprenn i Drafnkollen 18. mars, et renn som skal inngå i den første Norske Hoppuken. Andre arrangementer på kretsplanen var gutterenn i Jordbærkollen og KM i stafetter. Resultatet av sesongen må betegnes som et nytt «fall framåt». Et nytt medlem, opprinnelig fra Numedal, nå ansatt ved politietaten i Drammen, har i høy grad vært med på å sette farge på statusen. Vi sikter til Ragnar Tveiten, som gjorde en fremragende innsats i Holmenkollens 50 km, og likeledes i Vidarløpets eliteklasse. Foruten Tveiten har ungguttene Svein Bakken og Bjarne Sørum vist fortsatt fremgang, og disse tre inkasserte uten særlig konkurranse KM i stafett. Svein Bakken «herjet stygt» i juniorklassen, og var i særklasse kretsens beste. Dessuten hadde han flere gode plasseringer i arrangementer utenfor distriktet. Per Gundersen og Erik Engebråten begynte også for alvor å gjøre seg gjeldende. Av de helt unge må nevnes Jens Erik Johannessen og Ragnar Bjerknes. Roald Kalmo har fortsatt noe ugjort i sin spesialgren kombinert, med blant annet et sikkert KM som resultat; dessuten deltaker på det seirende Drafn-laget i KM-stafett kl. B. Av de eldste går fremdeles Sigvart Egge og Oscar Gjøslien som maskiner i de tradisjonelle turløp som Vidarløpet og Birkebeinerrennet. På hoppsektoren har Gunnar Lie slått til med en av sine kanskje beste sesonger. Seier i uttakingsrenn på Lillehammer før jul resulterte i at Norges Skiforbund valgte ham ut til å forsvare de norske fargene i den tysk-østerrikske hoppuken, hvor vi kunne beundre ham i TV fra Garmish-Partenkirken 1. nyttårsdag. Gunnar besatte i dette rennet en hederlig 10.-plass. På det lokale planet tok han et nytt KM og i tillegg flere premier i skarp nasjonal konkurranse. Guttehopperne gjorde det bedre enn oppmannens pessimistiske forhåndskalkyler. Tore Gilhuus ser ut til å kunne ta opp arven etter Hans Bjørnstad, mens navn som Petter Paulsen, Per Hennum Nilsen og Bjarne Myrhaug også til stadighet har vært å finne på premielistene. Tilbake til hovedsiden

Gunnar Lie i svevet. Premiehøsten for skiavdelingen forteller kanskje mer enn ord: 57 førsteplasser, 44 andrepremier, 20 tredjepremier samt 71 andre premier. Totalt premietall 192. Tallene begynner å minne om tidene med «det grønne racergjeng»! Drafn–Lyn-konkurransen ble arrangert i Oslo, men herfra er ikke rapportene like gledelige. Vi mønstret kun 30 mann. Lyn seiret klart og erobret samtidig den oppsatte pokalen i og med sitt treje napp. Vi hadde fra før ett. Oppslutningen fra vår side kunne tyde på at tidspunktet for arrangementet kom i seneste laget, da flere av våre utøvere samtidig er aktive sommeridrettsfolk og således hadde lagt skiene vekk for sesongen. En annen mindre hyggelig rapport kom fra Drafnkollen. Som vanlig var et fremragende forarbeid utført av den uoppslitelige bakkekomiteen, med faste dugnader fra tidlig på høsten. Dette året var det imidlertid ikke mulig å takle værgudene. For lite snø og ingen minusgrader. To dager før rennet skulle gå av stabelen, måtte bakkekomiteens formann og hans «undersysler» melde pass. Og en slik bullettin sender ikke Sverre Simensen ut dersom det hadde vært snev av muligheter for å holde renn. En positiv sesong bør avsluttes med en positiv melding. Gutterennet i Jordbærkollen ble overmåte vellykket. Det krydde av fornøyde gutteansikter og stolte foreldre, forhåpentligvis symbolsk for kommende sesonger.