Norgesmester 1955/56: Fra venstre: Kristian Austad, Cato Helgerud, David Eriksen, Einar Andersen, Arvid Fuhre, Rolf Bjarne Iversen, Gunnar Eriksen, Rolf Lund, Hans Østensen, Bjørn Skarra og Tore Jahns.
Det hadde blitt drøftet inngående i bandykretser om serien burde fortsette som hittil eller om vi etter finsk mønster burde gå over til en tiklubsserie i èn avdeling. NBFs ting besluttet at det i sesongen 1955/56 skulle spilles en enkelt serie med ti klubber, hvor vinneren fikk tittelen Norgesmester. Denne ordningen ville gi flere jevne kamper, og spillerne ville få den nødvendige hardheten. Det hadde vært klart lenge at enkelte topplag, som for eksempel Drafn, betraktet mange av seriekampene tidligere som «walk over» og bare regnet med de to eller tre virkelige kamper i løpet av sesongen.
Fra den første treningskampen som ble spilt 20. november, ble det holdt spillemøter hver uke med instruksjon og kritikk av sist spilte kamp. David Eriksen foresto instruksjonen og ledet treningen på samtlige treningsdager.
Deltakerantallet i årets bandytennismesterskap ble av NBF begrenset til seks mann fra hver klubb. Følgende representanter spilte for Drafn: David Eriksen, Ulf Hagen, Walter Felix Løvli, Nils Arvid Wam, Knut Erik Danielsen og Tore Jahns. David Eriksen og Ulf Hagen vant mesterskapet.
Våre gutter gikk atter til topps og ble Norgesmestere. Det så litt svart ut til å begynne med, da det ble forsøkt å skille mellom bandy og ishockey, men etter at det ble gitt dispensasjon for en del spillere til å delta i begge grener, festnet laget seg mer og mer. Det ble spilt ni seriekamper med åtte seire og en uavgjort. Norgesmesterskapet ble vunnet med 17 poeng, fem poeng foran neste klubb. Dette mesterskapet var vårt tiende i 11-mannsspillet, og vårt ellevte totalt. Det kom overraskende på de fleste, da laget manglet det elegante og fikse løperspillet. Det hadde i det hele tatt en helt annen stil enn tidligere, og hadde opparbeidet seg en fasthet og tyngde som var meget verdifull. Forsvaret spilte kontant og hardt, og skal en være helt nøktern, må en ha lov til å si – med en liten stenk av ishockey. Dette NM bragte også Rosenquists Minnepokal til Drafn for femte gang, likesom klubben også fikk nok en kongepokal.
Til A-landslaget mot Sverige ble David Eriksen og Einar «Bror» Andersen tatt ut, og til Ungdomslandslaget Ulf Hagen. Samtlige tre spillere deltok også i den treningsleiren som NBF arrangerte før svenskekampene.
Oppmannen Rolf Christensen skrev følgende i sin beretning: «De sportslige resultater er bra, men det koster penger. Vi har forsøkt å drive avdelingen så nøkternt som råd er, men allikevel har A-, B-, junior- og gutteavdelingen forbrukt for ca. 3 000,–. Til tross for at A-laget ikke har hatt reiseutgifter. Ca. kr. 1 500,– er brukt til materiell. Dette beløp, samt inntekter ved A-lagets kamper vil selvsagt variere en del fra år til år, men vi tror klubbens styre må regne med å skaffe ca. 2 000,– kroner i året til drift av bandysporten».
B-lagets innsats var meget god. I kretsserien hadde de ingen tap, men ble likevel ikke kretsmester.