Til sesongen 1923 -
Til sesongen 1925 Til sesongen 1924 Martin Johansen i fullt driv. Tilbake til hovedsiden |
Landslaget som slo Frankrike 2-0 på Parc des Princes 28. oktober 1923. Bak fra venstre: Martin Johansen, Gunnar Andersen, Sverre Eika, Hugo Hofstad, Jacob Berner, Thaulow Goberg. Foran: Einar Wilhelms, Bjarne Johnsen, Finn Berstad, Herbert Lunde. Martin Johansen(1893-1990), æresmedlem 1950Æresmedlemsdevise: • Drafn (1915-29) • 16 landskamper (1923-27) Johansen (f. 20. februar 1893 på Strømso, d. 1990) spilte først for Drammens Idrettsforening, der han hadde noen sesonger på A-laget, før han i 1915 debuterte for Drafn, som senterforward. Etter hvert ble han back og sjef i forsvaret, og med på å gjøre klubben til Drammens ledende, med kretsmesterskap i 1919 og -25. Han spilte for Viking/Bragerøen og Drammens Idrettsforening inntil han i 1914 meldte overgang til Drafn i Drammen, der han spilte toppfotball frem til 1929. I 1923 og -26 spilte et stadig bedre Drafn-lag seg til semifinale i cupen, og i 1927 ble det finale, etter en dramatisk kamp mot Kvik i semifinalen. I finalen ble det tap for Ørn (0-4). Etter 1929-sesongen la den nå 36-årige Johansen inn årene som spiller, men fortsatte å engasjere seg i klubben som tillitsvalgt. Høsten 1923 landslagsdebuterte Johansen, som første drammenser, med en vellykket kamp mot Danmark i København. Deretter fikk han tillit i 13 kamper på rad, som regel i par med Thaulow Goberg, før han siden også avsluttet med en kamp i København, høsten 1927. Han var også landslagets kaptein i noen kamper. Johansen var en fysisk sterk forsvarer som var tøff i taklingene, men regnet som en "kultivert" spiller. Han var også en god hodespiller. Ved siden av fotballen gjorde han også sine saker bra innen ishockey og bryting. Martin Johansen var som alle idrettsutøvere på den tiden amatør, og måtte forsørge seg med annet arbeid. Han kjørte drosje, hvilket ikke var lukrativt, og tok derfor jobb to år i Syd-Georgia. Martin Johansen fikk Drafns hederstegn i 1919, ble ridder av Drafns Orden i 1920 og æresmedlem i 1950. |