Til sesongen 1948 – Til sesongen 1950 Sesongen 1949: Fra styrets beretning har saksen klippet: «Når det gjelder skiavdelingen er det en kjennsgjerning at klubben mangler langrennsløpere som er i stand til å ta arven opp etter våre gamle, berømte travere, men desto gledeligere er å se at våre hoppere i år ikke bare har vist stor bredde, men også en kvalitet som bringer klubben fram blant landets ledende. For øvrig viser guttehoppernes mange seire at rekrutteringen innen skiavdelingen er meget god.» Et overblikk over hele sesongen forteller at den hadde en strålende åpning, jevn god fortsettelse og avslutning med toppytelser. Fjorårets sesong hadde gitt skiutvalget og styret store forhåpninger, og det ble stilt midler fra Trenerfondet til skiløpernes disposisjon, og alle drev treningen med stor iver. Allerede i det første skirennet viste gutta meget god form, idet de tok 3 førstepremier og Damenes pokal. Det var imidlertid meget sparsomt med snø, og det ene skirenn etter det andre måtte avlyses. Men i de som ble holdt, gjorde hopperne en god innsats, og det var hyggelig å være Drafn-gutt når en hørte Norsk Rikskringkasting fremholde at det var tre klubber som sto i særklasse i hopp, nemlig Byåsen, Kongsberg og Drafn. Senioravdelingen tok 4 lagpokaler, og vi nevner her spesielt Gunnar Lies førstepremie i juniorlandsrennet, Hans Bjørnstads førstepremie i Drafnkollen og i Skui i konkurranse med landets beste hoppere. Per Gilhuus´ jevnt gode sesong med premiering i Holmenkollen og NM, Steinar Greens premiehøst med 4 Damenes pokal og Bjørn Eneruds kretsmesterskap i junior. Vi hadde en tropp av skihoppere som hørte til landets elite, og av disse ble Hans Bjørnstad, Lorang Corneliusse og Per Gilhuus tatt ut til å representere landet i henholdsvis Sverige og Danmark. Gutta gjorde en fin innsats i disse rennene og fikk gode premier. Av kretsen ble følgende tatt ut til NM: Hans Bjørnstad, Per Gilhuus, Lorang Corneliussen og Gunnar Lie. Per Gilhuus fikk en 22.-premie. I Holmenkollen deltok også Steinar Green. Ungdomsshoppere: Frank Hansen og Axel Pettersen, Drafn, med Tormod Knutsen. Tilbake til hovedsiden

Svever over vannene - og isen... Det var dårlig med snø i Drafnkollen dette året, og de fleste var av den meningen at det ikke var nok snø til å avvikle rennet vårt 12. mars. Men Sigvart Egge mente noe annet, og ved hjelp av en del villige Drafn-medlemmer og noen presenninger, ble det samlet en annselig haug med snø på toppen av bakken. 11. mars hadde Sigvart fått bakken i så god stand at den kunne prøvehoppes, men renndagen opprant imidlertid med et så sjenerende snøvær at rennte måtte utsettes til 19. mars. Heldigvis, kan en kanskje si, ettersom utsettelsen skaffet mange nye påmeldinger. Og da kun de beste av dem fikk anledning til å delta, etter ønske av NSF som gjerne ville se disse konkurrere i en storbakke, ble rennet en både sportslig og økonomisk suksess. Da en i 1949 ikke ble tildelt sølvkvote til skirenn, hadde skiutvalget en del vanskeligheter med å skaffe sølvpremier. Men disse ble også overvunnet, idet vi var så heldige å få 1½ kg sølv som gave fra vår gode forbindelse «Skiklubben Norge», Chicago, USA. Denne vinteren avviklet også NSF uttakingsrenn til VM 1950 i Lake Placid. Til rennet i Holmenkollen 27. mars hadde vi 4 mann med: Hans Bjørnstad (6), Per Gilhuus (24), Steiunar Green (42 og Lorang Corneliussen (65). Av beretningen fremgår det at langrennssporten lå helt i dødvannet.