Til sesongen 1935 – Til sesongen 1937 Sesongen 1936: Skiløperne kunne oppvise ny rekord i antall premier. Vinteren var meget snørik, og treningen kunne begynne allerede før jul. Det ble også arrangert en del treningsrenn fra Drafn-hytta i desember, med deltakelse av løpere fra andre klubber i distriktet. Sesongens begynnelse sto i olympisk tegn, og Oscar Gjøslien og John Johnsen fra Skoger, som begge var uttatte aspiranter, spesialtrente i 14 dager med denne oppgaven for øye ved Heiss-Schøyens hytte på Lifjell. Ved den endelige uttakingen ble Gjøslien med, men dessverre var ikke UK oppmerksom på hans gode form, og han kom således ikke til å starte i Garmisch. Imidlertid deltok han i den norske troppen som ble sendt til de franske skimesterskap i Chamonix. Her fikk han fullt ut vist hvor god han var, da han like godt gikk hen og ble fransk mester på 50 km, plasserte seg som nr. 2 på 17 km og deltok på stafettlaget som ble nr. 1. På grunn av deltakelsen i Chamonix startet Gjøslien ikke i Holmenkollrennene, men leverte senere i sesongen fremragende prestasjoner, således seiret han i Birkebeinerrennet. Da interressen for slalåm stadig tiltok, ble det nedsatt en komite, bestående av Thorleif Heiss-Schøyen, Jens Haugfoss og Rolf Jahren, som fikk til oppgave å arbeide med saken. Marius Eriksen jr. viste sine kunster i en oppvisning i Strøtvedtbakken. I mars gikk «Finnemarksløpet» av stabelen med ca 240 løpere. Det ble dette året innført klasser med maksimaltid, som var Norges Skiforbunds nye norm for turløp. trass i et stort snøfall dagen og natten før, ble løpsdagen stort sett god med et deltakertall som hadde økt med 40 fra forrige sesong. Vår suksess i Nordmarksstafetten i 1935 ble ikke fulgt opp, da vi med samme mannskep ble nr. 4. Det hadde vært store forberedelser til Drafn–Lyn-konkurransen for å få revansje over Lyn, men vi måtte også denne gangen se oss slått. I konkurransen, som gikk i Oslo, ble Oldboys-pokalen vunnet av Drafn til odel og eie, og Oscar Gjøslien ble nr. 1. Det ble nevnt i innledningen til dette avsnittet at sesongen bragte oss en rekordhøst av premier, hvilket i vesentlig grad skyldtes våre meget gode juniorer i hoppbakken. Drafn hadde på denne tiden en hel tropp av meget lovende skihoppere, som «subbet» med seg premier og lagpokaler i nesten alle renn. «Det grønne rasergjeng» herjet over hele Østlandet i disse sesongene. Tilbake til hovedsiden

Fra 1936 gikk diskusjonen enda høyere om anlegget av en ny moderne hoppbakke i for eksempel Strømsøåsen, og sakens ivrige talsmann, disponent Thorleif Heiss-Schøyen, gikk med kraft inn for dette. Tomt ble innkjøpt, og planer utarbeidet og beregnet av ingeniør Tunold Hansen, Kongsberg, og det varte ikke lenge før arbeidet i den nye «Drafnkollen» kunne ta til. Denne steinrøysa skulle bli vår nye, moderne hoppbakke.