Til sesongen 1935 � Til sesongen 1937 Sesongen 1936: Skil�perne kunne oppvise ny rekord i antall premier. Vinteren var meget sn�rik, og treningen kunne begynne allerede f�r jul. Det ble ogs� arrangert en del treningsrenn fra Drafn-hytta i desember, med deltakelse av l�pere fra andre klubber i distriktet. Sesongens begynnelse sto i olympisk tegn, og Oscar Gj�slien og John Johnsen fra Skoger, som begge var uttatte aspiranter, spesialtrente i 14 dager med denne oppgaven for �ye ved Heiss-Sch�yens hytte p� Lifjell. Ved den endelige uttakingen ble Gj�slien med, men dessverre var ikke UK oppmerksom p� hans gode form, og han kom s�ledes ikke til � starte i Garmisch. Imidlertid deltok han i den norske troppen som ble sendt til de franske skimesterskap i Chamonix. Her fikk han fullt ut vist hvor god han var, da han like godt gikk hen og ble fransk mester p� 50 km, plasserte seg som nr. 2 p� 17 km og deltok p� stafettlaget som ble nr. 1. P� grunn av deltakelsen i Chamonix startet Gj�slien ikke i Holmenkollrennene, men leverte senere i sesongen fremragende prestasjoner, s�ledes seiret han i Birkebeinerrennet. Da interressen for slal�m stadig tiltok, ble det nedsatt en komite, best�ende av Thorleif Heiss-Sch�yen, Jens Haugfoss og Rolf Jahren, som fikk til oppgave � arbeide med saken. Marius Eriksen jr. viste sine kunster i en oppvisning i Str�tvedtbakken. I mars gikk �Finnemarksl�pet� av stabelen med ca 240 l�pere. Det ble dette �ret innf�rt klasser med maksimaltid, som var Norges Skiforbunds nye norm for turl�p. trass i et stort sn�fall dagen og natten f�r, ble l�psdagen stort sett god med et deltakertall som hadde �kt med 40 fra forrige sesong. V�r suksess i Nordmarksstafetten i 1935 ble ikke fulgt opp, da vi med samme mannskep ble nr. 4. Det hadde v�rt store forberedelser til Drafn�Lyn-konkurransen for � f� revansje over Lyn, men vi m�tte ogs� denne gangen se oss sl�tt. I konkurransen, som gikk i Oslo, ble Oldboys-pokalen vunnet av Drafn til odel og eie, og Oscar Gj�slien ble nr. 1. Det ble nevnt i innledningen til dette avsnittet at sesongen bragte oss en rekordh�st av premier, hvilket i vesentlig grad skyldtes v�re meget gode juniorer i hoppbakken. Drafn hadde p� denne tiden en hel tropp av meget lovende skihoppere, som �subbet� med seg premier og lagpokaler i nesten alle renn. �Det gr�nne rasergjeng� herjet over hele �stlandet i disse sesongene. Tilbake til hovedsiden

Fra 1936 gikk diskusjonen enda h�yere om anlegget av en ny moderne hoppbakke i for eksempel Str�ms��sen, og sakens ivrige talsmann, disponent Thorleif Heiss-Sch�yen, gikk med kraft inn for dette. Tomt ble innkj�pt, og planer utarbeidet og beregnet av ingeni�r Tunold Hansen, Kongsberg, og det varte ikke lenge f�r arbeidet i den nye �Drafnkollen� kunne ta til. Denne steinr�ysa skulle bli v�r nye, moderne hoppbakke.