| 
|
Vårsesongen ga ikke de beste løfter, ja det så slett ikke lyst ut da mesterskapet begynte etter ferien. Stikk mot alle
beregninger gikk det bedre og bedre «dag for dag», og mens avisene og ekspertene tippet Drafn nedenom og hjem–marsjerte
laget stadig opover og nådde finalen i mesterskapet. Særlig rik på sensasjoner var sesongen ikke. Endel rystelser voldte jo
Drafn ved stikk imot visse folks beregninger å gå hen og gjøre kål på både den ene og den annen favoritt, men forøvrig har
året vært temmelig lik sin forgjenger. Det viser dog at norsk fotball er i fortsatt fremgang, forsåvidt som mange av våre
yngre klubber stadig arbeider sig opover mot en plass i solen, men selve toppfotballen har vel ikke gjort noget skritt
fremover–den har, ser det ut til, foreløbig nådd sin middagshøyde.
Gjeninnførelsen av ligaen blev ikke den begivenhet man hadde ventet, idet ligakampene–tilsynelatende iallfall–ikke har
vært omfattet med større interesse utover landet. At Drammenserne ser på ligaen med likegyldighet skal ikke forundre noen.
Har gikk vi i vår uskyldighet og innbilte oss at nu skulde det da endelig bli mulighet for vårt store og ineresserte publikum
til å få se våre førstelag på besøk i byen, noget som ellers kun skjer hvert jubelår, thi ingen tvilte vel på, at Drafn kom
i 1ste divisjon. Men nei, Holmestrand måtte med i det fineste selskap, ikke mindre enn fire lag fra Oslo, men semifinalisten
fra 1914, 1923 og 1926, klubben hvis spilleliste tydelig nok forteller hvad den har vært og fremdeles er i norsk fotball,
den blev satt i bås med Birkebeineren, Pors og konsorter. Ikke så å forstå at jeg ikke verdsetter forannevnte klubber, men
på høide med Drafn står de ikke.
I årets rundekamper hadde uten tvil Drafn den verste jobb; Odd slåes ut regulært og overbevisende, Kvik må også gi tapt på
Fredrikstads gress for et beregnende og seiersbevisst Drafn-lag, og man måtte vel på basis av disse kamper ha lov til å
sverge på, at laget nu var så stålsatt og kraftig, at hvem enn den næste motstander blev, så måtte han kjempe til siste
sekund for en eventuell seier.
Men hvor var Odds og Kviks banemenn i Sandefjord (under finalen...)? Hvor var seiersviljen, farten og humøret? Akk, alt var
som blåst bort, man sat med en følelse av at den ene part kun lekte med den annen, en Dempsey mot en Persson. Og hvad var
årsaken til dette plutselige sammenbrudd? For mig står det så, at grunnen må søkes i manglende eller feil anlagt trening.
Her vil naturligvis mange protestere og si, at de siste rundekamper jo beviste det stikk motsatte, og tilsynelatende
hadde jo også Drafn de nødvendige kvalifikasjoner til å nå til topps; men likesålitt som Rom blev bygget på en dag,
likesålitt kommer et lag i sin absolutt beste form ved kun å ta et skippertak om høsten. Under alle livets forhold, så vel i
arbeid som i sport, er det den rasjonelle øvelse som gjør mesteren.
På forsommeren blev Drammens Ballklubb beseiret 5–0, og mot det profesjonelle lag Wiktoria Ziskow, Prag spiltes uavgjort 2–2,
mens vi mot Wiener Amateure og Viking, New York tapte 2–3.
Norgesmesterskapet 1927
1. runde
Bergmann–Trysil 2-1 på Tynset
Brage–Braatt 9-2 Bøn–Lyn, Gjøvik 1-2 eeo
Dokken–Vaalerengen 0-4 Drammens BK–Eiker 9-2
Drøbak IF–Lyn 0-8 Ekeberg–Ready 5-3 eeo
Elverum–Kirkenær 3-4 Falk–Lisleby 2-1
Flekkefjord–Viking 0-10 Fram, Brumunddal–B.14 2-2 eeo
B.14–Fram, Brumunddal 4-0 Frigg–Bygdø 6-2
Gjeithus–Jevnaker 3-1 Hamar–Kapp 5-0
Hardy–Minde 3-2 eeo Jessheim–Eidsvold 1-2
Kampørn–Roy 3-2 Kongsvinger–Sørumsand 4-0
Kragerø–Larvik Turn 1-7 Kristiansund–Aalesund 0-4
Kraakstad–Fredrikstad 1-9 Kvik Hadel.–Mjøndalen 2-7
LillestrømKam–Nordstr 7-2 Moss–Tønsberg Turn 9-0
Nesset–Freidig 4-2 i Stjørdal
Namsos–Verdal 4-0 Norrøna–Gjøa 1-2
Nybergsund–Trysilgut. 3-1 Ranheim–Kvik Trondhj. 1-0
Rapp–Strinda 5-2 Raufoss–Fremad 3-0
Rjukan–Tell 1-3 Rollon–Hødd 3-0
Selbak–Hasle 6-0 Ski–Sarpsborg 0-7
Skotfos–Grane 4-2 i Kristiansand
Snøgg–Kongsberg 2-8 Spikkestad–Trygg 1-5
Solbergelven–Liv 2-0 Stabæk–Skiold 5-2
Start–Mandalskam. 4-0 Stenkjær–National 2-1
Storm–Agnæs 2-1 i Larvik
Strømsg.–Graabein 10-0 Stord–Djerv 1-4
Sverre–Harran 8-1 TønsbergKam.–Pors 4-1
Ulefos–Sandefjord 2-3 Ulf, Sandnes–Egersund 4-1
Vard–Brodd 2-3 Vennesla–Donn 1-2
Vikersund–Holmestrand 1-6 Voss–Brann 2-4
Østsiden FK–Lillestr. 4-2 Årstad–Draug 4-3
Fram, Hof, Kvik, Odd, Stavanger, Urædd og Ørn fikk wo.
2. runde
Bergmann–Brage 2-6 Brann–Kampørn 3-1
Djerv–Årstad 3-2 Donn–TønsbergKamerat. 2-0
Drafn–Østsiden FK 7-3 Eidsvold–Lyn 1-2
Ekeberg–Moss 1-5 Fredriks–Solbergelven 9-0
Gjeithus–Frigg 1-5 Gjøa–B.14 2-1
Kirkenær–Hoff 3-2 Kongsberg–Strømsg. 3-9
Kongsv.–LillestrømKam 2-0 Larvik Turn–Stabæk 3-1
Lisleby–Ørn 1-2 Lyn, Gjøvik–Rollon 2-3
Nybergsund–Hamar 0-8 Ranheim–Nesset 3-4
Rapp–Sverre 4-1 Raufoss–Kvik Fredriks 4-5 eeo
Sandefjord–Odd 0-3 Sarpsborg–Holmestrand avbr
Sarpsborg–Holmestrand 3-0 Stavanger IF–Brodd 5-1
Stenkjær–Namsos 2-1 Storm–Fram 4-1
Tell–Skotfos 2-5 Trygg–Drammens BK 2-3
Ulf, Sandnes–Viking 0-3 Urædd–Start 6-2
Vaalerengen–Selbak 2-3 Aalesund–Hardy 8-1
Mjøndalen fikk walk over.
3. runde
Rollon–Aalesund 1–2 Brage–Gjøa 1–2
Drammens BK–Brann 3–4 Djerv–Stavanger IF 3–5
Viking–Donn 15–0 Skotfoss–Draf 0–2
Selbak–Fredrikstad 2–1 eeo Frigg–Neset 8–2
Hamar IL–Urædd 0–1 Ørn–Kirkenær 10–0
Kvik, Halden–Kongsv. 11–0 Larvik Turn–Moss 4–1 eeo
Lyn–Storm 0–3 Odd–Mjøndalen 5–1
Rapp–Steinkjer 8–1 Strømsgodset–Sarpsb. 2–1
4. runde
Aalesund–Odd 0–1 Brann–Selbak 2–0
Drafn–Frigg (*) 4–4 eeo Gjøa–Viking 3–1
Urædd–Kvik Fredriksh. 1–6 Larvik Turn–Rapp 6–1
Stavanger IF–Ørn 1–8 Storm–Strømsgodset 1–4
Frigg–Drafn 1–3
(*) Drafn–Frigg avbrutt.
Kvartfinale
Ørn–Brann 2–1 Odd–Drafn 1–3
Kvik, Fredriksh.–Gjøa 5–2 Strømsgod.–Larvik T. 3–4 eeo
Semifinale
Kvik Fredriksh.–Drafn 3–5 eeo (i Fredrikstad)
Ørn–Larvik Turn 5–0
Finale
16/10:
Ørn–Drafn 4–0
|
